Hopp til innhold

Melkeveien-gutta: – Det er litt skummelt å være på TV

Melkeveien-John Mikael tar seg en kaffekopp med sjefen – en ting er de enige om – TV er skummelt.

John Mikael Gaup og Geir Ole Fredeng tar en pause på kjøkkenet og tar en kaffe og en røyk

Melkeveien-gutta John Mikael Gaup (t.v.) og Geir Ole Fredeng tar seg en pause mellom slagene.

Foto: Henriette Joks / NRK

John Mikael Gaup (29) slapper av hjemme hos sjefen, og tar seg en kaffe. Blåser røyk opp i kjøkkenvifta. Han skal starte til Tana, der venter melkebilen på John Mikael.

Melkeveien

Dette synet møter melkebilsjåførene daglig.

Foto: NRK

Dårlig vær kan skape komplikasjoner for melkebilsjåførene. Natt til tirsdag blåste veien på Ifjordfjellet igjen. Da var dilemmaet for John Mikael om han skulle starte til Tana, eller vente i Karasjok for å ta sjåførbyttet her i stedet.

Men veien åpnet heldigvis om morgenen, og dermed blir det Tana-tur på John Mikael, som planlagt.

Først har han tid til noen minutter med NRK Sápmi.


Rart å se seg selv på TV


Hvordan er det egentlig å se seg selv på TV? John Mikael tar seg en lang tenkepause før han svarer:

– Det er ikke så veldig kult.

Jeg trives ikke på skjermen, jeg er en sjenert liten same.

John Mikael Gaup

Sjefen Geir Ole Fredeng (45) synes også at det er både rart og fremmed:

Men det går bra. Du velger jo selv om du skal se på det eller ikke, sier Geir Ole lattermildt.

Geir Ole forteller at han var spent på å se resultatet, og hvordan Norge kom til å ta imot programmet, men samtidig var det litt skummelt. Han innrømmer at det skal bli godt å være ferdig med dette, når den sjette episoden er sendt, og det hele er over.


Fremmede tar kontakt


Melkeveien-gutta har fått mange tilbakemeldinger. John Mikael sier at det er snakk om både positive og negative tilbakemeldinger.

Melkeveien

I andre episode av Melkeveien hørte vi at John Mikael skulle hatt en julekjæreste. Han har ikke funnet noen ennå

Foto: NRK Sápmi

Det er både folk fra bygda og folk utenifra som gir tilbakemeldinger.

– Det er noen som jeg aldri har truffet før, og mange tidligere venner som jeg ikke har kontakt med lenger, som har tatt kontakt, sier John Mikael.

De fleste gir positiv tilbakemelding og sier at det er et bra program.

John Mikael Gaup

Også forhenværende arbeidstakere tar kontakt.

– Jeg har fått telefonsamtaler fra tidligere melkebilsjåfører, som ringer og skryter av programmet, det er jo veldig positivt, sier Geir Ole.

Geir Ole har drevet bedriften i 25 år, og vet at det er både positive og negative sider av en sak. Dette gjelder også tilbakemeldingene han har fått. Han sier at han har opplevd lite negativt så langt i forbindelse med programmet, men å åpne dørene til livet sitt for så mange har vært veldig spesielt.

Man har gitt mye av seg selv, åpnet dørene og åpnet livet sitt.

Geir Ole Fredeng


Reagerer på banningen


John Mikael har blitt kritisert for at han banner på TV.

– Jeg kan ikke noe for at jeg banner – for det er slik jeg er.

Kan ikke røpe noe


Geir Ole og John Mikael kan ikke røpe noe om hva som er i vente. De har nemlig ikke sett tredje episode av melkeveien.

– Hva som helst kan jo dukke opp. Ting som vi ikke vet engang. Det er spørs hvordan de har satt sammen den tredje episoden, så jeg vet faktisk ikke sånn cirka engang, røper Geir Ole.

Så er det tid for John Mikael å starte til Tana, mens sjefen Geir Ole Fredeng skal tilbake til kontoret for å jobbe.

– Det daglige arbeidet, sier Geir Ole.

Julekjæreste?


I andre episode av Melkeveien så vi at John Mikael kjørte melkebil på julaften. Da sa han at han gjerne skulle hatt en julekjæreste som ordner julegaver. Dette måtte NRK Sápmi finne ut av, og ringte ham mens han var ute på oppdrag.

Han var svært hemmelighetsfull, men med en hjertelig latter svarer han følgende:

Nei, jeg har ikke funnet julekjæreste ennå. Har du ikke andre spørsmål?

John Mikael Gaup


Folk synes det er spennende å følge med på Melkeveien-gutta

Ann Britt Birkeli

Ann Britt Birkeli (59) fra Porsanger.

Foto: Henriette Joks / NRK

NRK Sápmi møtte fem stykker, som fikk spørsmålet om hva de synes om Melkeveien.

Jan Egil Høgden

Jan Egil Høgden (18) fra Karasjok.

Foto: Privat

Ann Britt Birkeli (59): – Jeg synes det er bra og morsomt, for jeg synes det er morsomt å høre samisk. Endelig får man høre samisk, i tillegg til hvordan hverdagen deres er. Jeg synes det er bra og morsomt.

Mahtte Ailu Utsi Gaup

Máhtte Ailu Utsi Gaup (20) fra Karasjok.

Foto: Henriette Joks / NRK


Jan Egil Høgden (18): – Veldig bra program! Jeg har fulgt med på begge episodene som har vært hittil, og gleder meg til at tredje episode kommer.

Ole Harley Nittyvuopi

Ole Harley Nittyvuopi (54) fra Karasjok.

Foto: Henriette Joks / NRK


Máhtte Ailu Utsi Gaup (20):– Jeg synes det er en artig serie, og spesielt siden den lages her i Karasjok. Veldig spennende å se på det.

Aila Kare Anti

Aila Káre Anti (16) fra Karasjok.

Foto: Henriette Joks / NRK


Ole Harley Nittyvuopi (54): –Jeg synes det er artig og se på det. Veldig bra at vi får se hvilke jobber de har. Vi vet jo egentlig ikke hva de gjør.


Aila Káre Anti (16): –Jeg synes det er et veldig bra program. Programmet er veldig artig, ikke kjedelig i det hele tatt.

Her kan du se sendte episoder av «Melkeveien» med norskspråklig kommentar og tekst: NRK TV

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK