Finnes det liv på Mars? Her kan du se NASAs nye oppskytning

I dag sendte NASA et nytt romskip i retning Mars. Om bord var norske Svein-Eriks radar.

En Atlas V 541-rakett ble torsdag sendt til Mars.

En Atlas V 541-rakett ble torsdag sendt til Mars.

Hvis alt går etter planen skal raketten i været, 13.50 i norsk tid. NRKs Bahare Viken følger sendingen og dere kan stille henne spørsmål før og underveis på epost.

Går det ikke etter planen kan NASA risikere å sprenge budsjettet på 2,4 milliarder dollar.

Kan bli to år til neste gang

Det er roveren Perseverance som skal skytes ut i atmosfæren.

Oppskytingen var opprinnelig satt til 17. juli, men har blitt utsatt tre ganger som følge av småting som ikke har vært klare.

Nå skal alt være under kontroll, og ifølge forskerne er det kun været som kan stoppe dem i dag.

Foreløpig ser det lovende ut.

Dersom romfartøyet ikke skytes opp i dag, har NASA et vindu på 15 dager, for å rekke den planlagte landingen på Mars, 18. februar 2021.

Les også:

LCROSS-sonden og Centaur på vei mot Cabeuskrateret på månen

SENDES MED BESKYTTELSE: Roveren sendes innpakket i en Atlas V 541-rakett. Den er tilnærmet lik raketten som skytes ut på dette bildet. Når raketten har brutt atmosfæren kan den etterhvert slippe roveren trygt ut av skallet.

Foto: NASA

Svein-Erik Hamran er professor ved Universitetet i Oslo. Han har vært med å designe en av delene på det spesielle kjøretøyet, Perseverance, som sendes opp til Mars i dag.

Han forklarer hvorfor det er viktig for NASA å holde tidsskjema.

Jorda bruker ett år på å gå rundt sola. Mars bruker to.

– Først om to år igjen kommer Mars og jorda til å være på samme sted en gang til, sier Hamran.

Sendes raketten av gårde i dag, vil den kun bruke syv måneder på en reise som ellers kunne tatt den mye lengre tid.

Dersom oppskytingen må utsettes med to år, kan det påkoste prosjektet enda flere utgifter, i lagring og vedlikehold.

Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt leder byggingen og forskningen med georadaren RIMFAX som skal til Mars.

NORSK DESIGNER: Svein-Erik Hamran er professor ved Universitetet i Oslo, og leder byggingen og forskningen med georadaren Rimfax, som sitter på roveren. Etter seks års arbeid skal raderen endelig til Mars.

Foto: FFI

En nordmanns finger med i spillet

En rover er et kjøretøy som skal kjøre på bakken på Mars.

Kjøretøyet Perseverance er på størrelse med en bil. Den veier ett tonn og er satt sammen av syv vitenskapelige instrumenter.

Forskeren Hamran er fra Fauske i Nordland.

Han står for en av instrumentene – en georadar ved navn Rimfax, på baksiden av roveren.

På grunn av sommerens reiserestriksjoner må han nyte synet av oppskytingen fra sofaen hjemme. Dette legger derimot ingen demper på spenningen.

 Denne roveren, fartøyet som skal sendes ut i verdensrommet med kurs mot Mars i 202

UT PÅ TUR: Slik ser roveren ut. Den norske radaren, Rimfax, består av en antenne og en gullbelagt boks. Den inneholder teknologi som gjør det mulig å avsløre den røde planets hemmelighet.

Foto: NASA

– Det blir noen nervepirrende minutter. Etter omtrent halvannen time har raketten brutt atmosfæren, og da kan vi endelig se om det har gått bra, sier Hamran.

Da er i så fall neste stopp syv måneder frem i tid.

Dette skal roveren gjøre på Mars

Når roveren endelig ankommer den røde planet skal den fortsette letingen etter tidligere liv på Mars.

I 2011 sendte NASA sin fjerde ubemannede rover til Mars. Perseverance blir den femte, og er laget med sin forgjenger, Curiosity, som mal.

Nasas robotkjøretøy Curiosity på Mars

LANDET I 2012: Den nye roveren er bygget tilnærmet likt Curiosity, roveren som landet på Mars i 2012.

Foto: Nasa / Reuters

Hamran påpeker at dette er den mest avanserte roveren til nå, og at det er første gang i historien at et fartøy skal hente jordsmonn hjem fra Mars.

Kjøretøyet har ellers fire hovedfunksjoner som skal hjelpe oss å følge sporene vi har fra før:

  • Forstå geologien til Mars bedre enn tidligere
  • Lete etter tegn på tidligere liv
  • Samle og lagre et sett med stein og jord, med en lagringskapasitet dobbelt av det sin forgjenger hadde
  • Demonstrere teknologi for fremtidig robot- og menneskelig utforskning

Roveren har også installert mikrofoner, som gjør at forskerne for første gang kan lytte etter hva som skjer på Mars.

Dette skriver NASA på sin Instagram-konto.

NASA Administrator Jim Bridenstine stands next to a replica of the Mars 2020 Perseverance Rover during a press conference ahead of the launch of a United Launch Alliance Atlas V rocket carrying the rover, at the Kennedy Space Center in Cape Canaveral, Florida, U.S. July 29, 2020. REUTERS/Joe Skipper/File Photo

NASA-administrator Jim Bridenstine står ved siden av en kopi av roveren Perseverance på en pressekonferanse i forkant av oppskytingen i Florida.

Foto: Joe Skipper / Reuters

Roveren skal dessuten ikke lande alene på Mars. Med seg har den faktisk intelligent besøk fra Norge.

Et lite helikopter skal bli med, for å trene på hvordan det er å fly på Mars.

Det kan bli en utfordring i en atmosfære som er 99 prosent tynnere enn vår.

Denne utfordringen er det nordmannen Håvard Fjær Grip som skal ta.

Men jobben bak spakene er allerede gjort.

På grunn av flere minutters forsinkelse i signalene til Mars, har Grip og teamet hans ved NASA i Florida, programmert alt på forhånd, så de slipper å sitte å styre helikopteret i sanntid.

Les også:

Ti år frem i tid får vi kanskje svar

Ved hjelp av armene på roveren kan forskerne studere karbonstrukturene på Mars direkte fra jorden.

Likevel vil de ikke få tilgang på fysiske prøver før flere år senere.

Fagsjef ved Norsk romsenter, Marianne Vinje Tantillo, forklarer nemlig at det er planlagt en ny oppskyting i 2026.

– Raketten skal kjøre i bane rundt Mars, og skal plukke med seg stein- og jordprøver som Perseverance har plukket, sier Tantillo.

Deretter vil det ta noen år før prøvene er tilbake på landjorda. I tillegg må prøvene håndteres varsomt for å unngå en eventuell spredning av fremmede bakterier fra verdensrommet.

Deretter kan det være vi står litt nærmere det mange lurer på – finnes det egentlig liv på Mars?

Den røde planeten Mars

MARS: 56 millioner kilometer unna svever en planet med høye fjell og dype daler. Lufttrykket er så lavt av alt vann koker bort. Men en gang i tiden fantes det store hav der, og kanskje dekket de så mye som en tredel av planetens overflate.

Foto: NASA / AFP