Hopp til innhold

Maja Erlandsen slutter som bryter

Nå satser tanajenta på en karriere i Forsvaret.

Maja Erlandsen

Maja Erlandsen har en ni år lang karriere på brytematta. Nå er det slutt.

Foto: Vidar Jørgensen/ Norges Bryteforbund / Scanpix

– Det er flere grunner til at jeg nå gir meg. Det ene er at jeg rett og slett må begynne å få meg en utdannelse, fordi jeg har ikke tjent penger på brytingen. Det andre er at det har vært mye tull med forbundet, som jeg har sett meg lei på, sier Erlandsen til Finnmarken .

Maja Erlandsen (22) representerer BK Tana og etter ni år på brytematta, kaster hun inn håndkleet. Blant annet tok hun EM-gull i mars i år og i fjor høst kom hun på 7. plass i VM. Hun kom også på 3. plass i OL-kvalifiseringen.

Sendt alene til VM uten trener

Maja Erlandsen har ikke fått den behandlingen fra forbundet som hun mener seg fortjent til. Blant annet har hun blitt sendt alene til VM, uten trener.

– Det begynte å bli såpass mye at det gikk ut over livskvaliteten min. Jeg var sur hele tida, og da var det ikke verdt å satse når jeg hadde et godt alternativ i Forsvaret, opplyser Erlandsen til Finnmarken.

Til Skjold på mandag

Det var i februar at Erlandsen bestemte seg for å legge brytingen på hylla. Hun sendte en søknad til Forsvaret, og tidligere i sommer var hun i tre uker på opptak og seleksjon på Kjevik.

Erlandsen var mer enn god nok for Forsvaret, og mandag reiser hun til Skjold for å inngå i ingeniørbataljonen der.

Bryting

Maja Gunvor Erlandsen (i blått), her fra bryte-EM i Serbia tidligere i år.

Foto: Darko Vojinovic/Ap

– Jeg har hatt lyst til å være i Forsvaret siden jeg var 18, men har ikke kunnet gjøre det på grunn av brytingen. Jeg er veldig spent på hvordan det blir der og jeg gleder meg masse, forteller Erlandsen til Finnmarken.

Misfornøyd

Ole Thommy Boine i BK Tana er ikke fornøyd med situasjonen innen bryting.

– Kvinner er ikke prioritert i miljøet i Norges Bryterforbund. Det er som å jobbe motstrøms hele tiden, sier han til NRK Sápmi.

– Jeg har fordel at jeg har mine egne jenter som gir meg ekstra glede til å drive med bryting. Dette gir meg har mulighet så jeg kan følge opp å se hvilke framgang de har. Jeg prøver å følge de opp så mye jeg kan, sier han.
– Hva gjør det med jentene at miljøet ikke er helt optimalt?
– De kan ikke dra på tur i de store samlingene og konkurranser - kun de to beste har mulighet til å delta på slike samlinger og det gjør at miljøet blir mindre. Det ender opp med at de slutter med bryting, sier Ole Thommy Boine.

Uforstående

President i Norges Bryteforbund, Tom Holmen, sier til NRK Nordnytt at det er synd at Erlandsen gir seg, men stiller seg uforstående til hennes uttalelser.

– Det er beklagelig at hun tar det valget. Hun er ung, og hadde sin første internasjonale medalje i år. Det at hun sier det er knyttet konflikt til bryteforbundet, kjenner vi oss ikke igjen i.

Holmen viser til at det i forbundets budsjett i år er satt av mer penger til kvinnelige utøvere enn til mannlige.

– Styret la en offensiv plan i 2011 der kvinnelige utøvere er prioritert. Vi har satt av flere kroner per utøver til de kvinnelige bryterne.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK