Hopp til innhold

Laksefiskere føler seg overkjørt av embetsmenn

Fiskeberettigede på finsk og norsk side mener forhandlingene om nye fiskerforskrifter for Tanavassdraget er gjennomført i strid med loven.

Laks tatt i Tanaelva

Lokale fiskeberettigede på finsk og norsk side frykter for at embetsmenn er i ferd med å kaste dem på land. Nå krever de nye forhandlinger om Tanaoverenskomsten.

Foto: Nils Henrik Måsø

Nå krever de at forhandlingene om ny overenskomst videreføres med de formelt oppnevnte forhandlingsdelegasjonene.

– Vi aksepterer ikke at forhandlingene uhjemlet er overført til noen få embetsmenn, heter det i fellesoppropet som de har sendt til norske og finske myndigheter.

Det er forvaltningsorganene for Tanadalens fiskeberettigede, Tanavassdragets fiskeforvaltning på norsk side og fire fiskefellesskap fra finsk side, som har avholdt fellesmøte. De finner prosessen ved forhandlinger om en ny Tanaoverenskomst ganske påfallende.

– Embetsmenn fra Oslo og Helsinki ser ut til å forsøke å overkjøre de lokale rettighetshaverne og forhandle om Tanavassdraget langt borte fra Tana, og uten lokale rettighetshavere tilstede, sier nestleder for Tanavassdragets fiskeforvaltning, Edvard Nordsletta, i en pressemelding.

– Fiskeberettigede kastes på

Bakgrunnen for den skarpe reaksjonen er de forhandlinger som hittil er blitt gjennomført på vegne av den finske og norske stat. Her er det lagt opp til sterke begrensninger i fisket, både for lokale og tilreisende fiskere.

Fellesmøtet mellom de finske og norske rettighetshavere, mener at forhandlingsresultatet vil helt og holdent kaste de samiske tradisjonelle fiskerettighetshaverne på land.

– Dette har de forhandlet fram uten de formelt oppnevnte forhandlingsorganene for Norge og Finland, og uten at regjeringene har gitt dem fullmakt til å forhandle om Tanavassdraget. Lederne for de norske og finske forhandlingsorganene har fulgt deres anbefalinger og avvist de formelle forhandlingsorganene helt. Sentrale myndigheter i Norge og Finland ser ut til å forsøke å forbigå oss som parter i saken, heter det i fellesvedtaket.

Krever opprydding

Nå krever de opprydding i forhandlingsprosedyrene, slik at de fiskeberettigede for alvor tas inn i forhandlingsprosessen igjen.

Fellesmøtet foreslår for de videre forhandlingene at man i første omgang kommer til enighet om midlertidige fiskeforskrifter for å bevare vassdragets laksebestander inntil forhandlingene kan sluttføres. Etter deres mening må de midlertidige begrensningene gjelde kun de punkter der man er enige:

Billige fiskekort til turister, som familie- og ungdomskort, fjernes. Pris på turistkort økes slik Tanavassdragets fiskeforvaltning og fiskefelleskapene på finsk side foreslo i oktober 2014 (Båtkort 600 kr/ 66 € og fiske fra land mellom 300-600 kr/ 33-66 €) . Regelverk for båtregistrering endres slik at antall båter på finsk side av reduseres betraktelig.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK