NRK Meny
Normal

Krever gransking av norsk lakseforvaltning

– Jeg er sjokkert over hvor lite hensyn norsk lakseforvaltning tar til sjøsamisk og elvesamisk kultur, sier nestleder i Tana Ap, Elisabeth Erke.

Elisabeth Erke

Myndighetenes iver etter å overføre rettighetene til kommersielle interesser, er i ferd med å rasere den sjøsamiske- og elvesamiske kulturen, advarer nestleder i Tana ap, Elisabeth Erke.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Saka ble diskutert på lokalpartiets årsmøte sist helg. Årsmøtet mener at lakseforvaltningsmyndighetene på norsk side er i ferd med å rive grunnen vekk under det tradisjonelle sjø- og elvelaksefisket i Tana kommune.

– Med begrunnelse i bestandssituasjonen har man tatt kvantum fra de tradisjonelle garnfiskerne i Tana og overført dette først til drivgarnsflåten i havet rundt 1980-tallet, og gjennom hele perioden latt det finske turistfisket øke sitt fiske uten noen form for kontroll, mener årsmøtet.

– Bort med garnan, og frem med fluestengene, er refrenget.

Elisabeth Erke, nestleder i Tana ap

Dette er ifølge årsmøtet så graverende at det bør settes i verk en uhildet gransking av hvordan en slik forvaltningsmessig urettferdighet har vært mulig.

– Skremmende opplevelse

Nestleder i Tana Ap, Elisabeth Erke, mener at dette er et helt berettiget krav.

Sjølaksefiskere i Nesseby sløyer laks

BLIR STADIG FÆRRE: Ifølge Tana ap er det i årene rundt 1980 blitt fjernet mellom 1000 og 2000 sjølakseplasser på den daværende statsgrunnen i Finnmark, etter ordre fra statsforvaltningen. Siden 1974 er kilonotfisket redusert fra 48 til 30 dager. For krokgarn er reduksjonen fra 48 dager til 18 dager.

Foto: Liss-Ellen Ramstad, Sametinget

Nylig deltok hun på et et laksemøte i Alta i Vest-Finnmark hvor lakseforskere, toppolitikere, forvaltning, elveeiere og kong Harald var til stede. Tema var «Villaksen i Nord – med et internasjonalt perspektiv».

– Jeg trodde nesten ikke det jeg hørte. Det tradisjonelle laksefisket i sjøsamiske områder og i Tanavassdraget, ble fullstendig oversett. Fokuset er på hvordan man kan kommersialisere laksefisket mest mulig, og hvordan øke turistenes tilgang på fiskemuligheter, mener Elisabeth Erke.

– Bort med garnan, frem med fluestengene

En slik tilnærming til laksefiske, er himmelvidt fra den sjøsamiske kulturen, og fra den elvesamiske kulturen hun er vokst opp i.

Tanaelva

TURISTER OVERTAR: Fra midten av 1970-tallet til i dag er det blitt solgt cirka en million turistfiskekort på finsk side, og har generert en fangst til minst en million kilo laks. Det tradisjonelle garnfiske har i samme periode blitt redusert med 70 prosent, ifølge Tana ap.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Mektige menn snakker om naturopplevelser som kan gi verdier som er vanskelig å se for lokalbefolkningen. Det er catch and releace, fang-og-slipp-fiske, som gjelder. Dette er kommersialisering av laksefisket, mener Erke.

I sum fører dette, ifølge henne, til stadig mer leting etter hvordan tjene mest mulig penger på laksen.

– Bort med garnan, og frem med fluestengene, er refrenget, mener Erke.

Fem-på-tolv-situasjon

Ifølge henne eksisterer det tradisjonelle laksefisket i en fem-på-tolv-situasjon.

– Det er få som ofrer en tanke på dette når de diskuterer fremtidig lakseforvaltning. Dette er helt uaksetabelt, sier Erke.

Hun viser til at det tradisjonelle laksefisket gjennom tidene har vært et viktig materielt grunnlag for samisk kultur.

– I Tanadalen er det hytteeiere fra Sør-Finland som nå er i ferd med å overta elva, mener Elisabeth Erke.