Hopp til innhold

Nå skal mytene om samene knuses

Antirasistisk senter reagerer på de hatefulle debattene om samiske spørsmål ved å lansere en internett side som skal ta livet av mytene om det samiske.

Internettside som skal knuse samiske myter lanseres 23. mai. Det er Antirasistisk senter som står bak lanseringen.

23. mai lanseres internettsiden Samisk Myteknuser.

– Hatefulle og hatske debatter er noe vi har vært vitne til i debattene i det offentlige rommet omkring samiske spørsmål.

Det sier dagligleder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli. Denne debatten ønsker senteret å gjøre noe med, derfor oppretter de en internettside. En internettside som skal ta livet av mytene som fortsatt florerer om samer.

Tromsø-debatten er utgangspunktet

Nettsiden blir hetende «Samisk myteknuser». Det helt direkte utgangspunktet for denne samiske myteknuseren er debatten som var i Tromsø under lokalvalget da det ble diskutert om Tromsø skulle inn i det samiske språkområdet eller ikke.

– Da tror jeg vi var mange som ble overrasket over intensiteten i debatten, og at det faktisk i noen tilfeller førte til fysiske overfall og trusler, forteller Partapuoli.

Kari Helene Partapuoli

Dagligleder ved Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli ønsker å bidra til en saklig debatt.

Foto: NRK


Hun opplever at det er et stort behov for en faktabasert debatt om de samiske spørsmålene.

En debatt basert mindre på følelser, påstander og myter, men i stedet basert på fakta.

– Verktøy for saklig debatt

Partapuoli tror på ingen måte en nettside vil kunne demme opp for mytene og fordommene.

– Men vi håper at det kan bli et verktøy for å få en mer saklig debatt.

Håpet er at myteknuseren skal være med på å sette samehetsen mer på agendaen en den er nå.

Myte: «Samene vil ha egen stat.»

Så langt er det funnet frem til 22 myter som skal presenteres og knuses på nettsiden fra lanseringsdatoen 23. mai.

Noen av mytene som skal knuses er:

  • Samene vil ha egen stat.
  • Alle Samer har reinsdyr.
  • Samer har særrettigheter.
  • Oslo er den største samebyen

Har erfaring med mange fordommer

Sandra Márjá West er en av de samiske veiviserne, som reiser rundt og informerer skoler og andre institusjoner om samisk kultur og samfunnsforhold.

Hun har erfart mange fordommer i sitt arbeide med å fomidle informasjon om samer.

– En av de fordommene vi møter mest er at mange tror at alle samer har rein og bor på vidda. En annen veldig vanlig en er at samer har særskilte rettigheter, forteller West.

En samisk myteknuser på nett tror og håper West vil være til god hjelp. Spesielt håper hun at nettsiden blir godt kjent, slik at så mange som mulig vet om den.

Ingenting overrasker henne lenger

Sandra Márjá West

Sandra Márjá West jobber med å informere skoler om samisk kultur. Hun håper nettsiden blir godt kjent.

Foto: Sámi allaskuvla

– Jeg tror at en nettside vil være et veldig bra verktøy. Det kan selvfølgelig ikke være det eneste verktøyet. Men det vil nok hjelpe på, dagens barn og unge er mye på nettet.

Fordommer overrasker ikke West lenger, hun husker selv fra tiden hun gikk på grunnskolen. Eneste hun lærte var at samer har rein og eget Sameting.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK