Hopp til innhold

Dagen de arktiske urfolkene får vist seg fram

PARIS (NRK): Under de arktiske urfolkenes dag på COP21 var det mulig både å høre på og å lære seg kunsten å joike. I tillegg viste en av urfolkslederne et ukjent talent.

Arctic day in Paris

Foto: Mattis Wilhelmsen

Joikeworkshop.

Sterke historier deles.

Nye bånd knyttes.

Fargerike antrekk.

Vi er på klimakonferansens «arctic day». Dagen der de arktiske urfolkene får muligheten til å vise seg fram til konferansens besøkende.

Aili Keskitalo maler en lavvu ved urfolks paviljongen i Paris
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Joikekurs i paviljongen

I den grønne sonen i Le Bourget har alle tilgang. Dit er det satt opp en egen paviljong, som fungerer som møtested for verdens urfolk.

Paviljongen er finansiert av Norge og Frankrike.

Her inne finner vi Áslat Holmberg. På lørdag joiket han i Opera Bastille i Paris.

I dag lærer han andre å joike.

Det starter med oppvarming av både kropp og strupebånd.

Vil lære joik til sine venner

To av de som har kommet for å lære seg joik er Ségoléne Guinard fra Paris, og Giorgia Ciampi fra Firenze i Italia.

Kommer dere til å prøve å joike hjemme også nå?

– Ja helt klart, det er en ny måte å bruke stemmen sin på, utbryter Ségoléne.

– Definitivt, jeg vil også prøve å lære mine venner det, svarer Giorgia ivrig.

Begge hørte og så de joik for første gang i nettopp operaen på lørdag.

Her kan du se hva Giorgia Ciampi syntes om joikekurset:

Joikekurs i Pars

Foto: Mattis Wilhelmsen

Hvordan det foregikk i operaen da joik hørtes for første gang kan du se i videoen under:

Áslat Holmberg fikk gitt pariserne en helt egen opplevelse.

Foto: Mattis Wilhelmsen

– Koloniseringen startet for 400 år siden, men er fortsatt ikke over

Sofia Jannok åpnet paneldebatten til de arktiske urfolkene med musikk, og en dyster historie fra sitt område.

– Koloniseringen startet for 400 år siden, men er fortsatt ikke over, fortalte hun til tilhørerne.

Se hva hun tror om budskapet når fram eller ikke:

Foto: Mattis Wilhelmsen

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK