Hopp til innhold

Keskitalo får skryt for talen sin

Lederen for det største opposisjonspartiet er fornøyd med nyttårstalen til sametingspresidenten.

Aili Keskitalo holder nyttårstalen 2014

Aili Keskitalo holdt i går sin første nyttårstale etter at hun gjeninntok presidentembedet høsten 2013.

Foto: Mathis S. Wilhelmsen / NRK

– Jeg synes det var en bra tale fra presidenten. Hun bygde bruer mellom fortid, nåtid og fremtiden. Hun bygde også broer mellom folk og dro frem hverdagsheltene som vi er så stolte av, sier en fornøyd Vibeke Larsen (Ap).

Vibeke Larsen er paralmentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe og har sittet på Sametinget siden 2004. I 2007-2013 var hun medlem av sametingsrådet.

– Hvor ble det av gruvesakene?

Larsen mener at det absolutt ikke er grunn til å være skuffet eller flau over gårsdagens nyttårstale, som ble holdt av sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) og sendt på NRK1.

Heller tvertimot.

Vibeke Larsen, Arbeiderpartiet

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Erica Johansson / NRK Sápmi

– Jeg synes at talen var generelt veldig bra, er Larsens vurdering.

Inneholdt talen noen politiske visjoner?

– Jeg kan ikke akkurat si at jeg så veldig mange visjoner, men jeg vet jo også hvordan det er å være samepolitiker. Hvis man har for mange visjoner, så er man for stor for samepolitikken. Jeg synes talen var godt balansert, mener Larsen.

Det er en liten ting som Norske Samers Riksforbund (NSR) gikk veldig sterkt ut med i valgkampen, som var fraværende i nyttårstalen til presidenten.

– Jeg savner noe om mineralutvinning. NSR har selv kjørt mineralsaker som en av sine topp valgkampsaker, men dette nevnes ikke i talen hennes. Det var litt merkelig, understreker Larsen.

Så sametingspresidenten kan generelt være fornøyd med talen sin?

– Generelt synes jeg hun kan være veldig fornøyd og vi andre i det samiske folk kan også være fornøyde med sametingspresidentens tale, sier Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK