Hopp til innhold

– De tunge tidene har styrket meg

Sametingspresident Aili Keskitalo (44) har slitt både med hjerneslag og kreft, men hun har aldri gitt opp politikken.

I denne videoen blir vi mer kjent med sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) føler at hun har kommet styrket gjennom tidene med helseproblemer og politisk nedtur.

– Jeg har to ganger i livet vært alvorlig syk. Det setter selvsagt preg på et menneske både i hverdagen og måten man tenker på. Dette har gitt meg dyr lærdom, noe som også vil være til stor nytte for meg i mitt virke som president., sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Like etter at hun ble historiens første kvinnelige sametingspresident i 2005, fikk hun hjerneslag. En februardag i 2010 fikk hun vite at hun har kreft i skjoldbruskkjertelen.

– Jeg tiden med sykdom har jeg lært å måtte stole på andre, det å ikke ha kontroll selv og det å ikke vite hva som kommer til å skje. Det er også rart å måtte forhøre deg om din fastlege, sykehuset og andre om din egen situasjon. Jeg tror det er nyttig for en politiker å oppleve noe slikt, mener Keskitalo.

– Alt er ikke opp til en selv

Onsdag denne uka ble Aili Keskitalo valgt som sametingspresident med 33 mot 6 stemmer. Det er tidenes største støtte til en sametingspresident, siden Sametinget ble opprettet i 1989.

Dette skjedde til tross for at Norske Samers Riksforbund (NSR) bare har en tredel av representantene i Sametinget. De bli dermed å styre i mindretall.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo og NSR er i begivenhetenes sentrum igjen etter seks år i opposisjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror at jeg personlig har kommet styrket ut av det hele. Jeg har også måttet erkjenne at jeg alene ikke behersker alt. Noen ganger er det andre krefter som styrer vårt liv. Vi må bare prøve å tilpasse oss dette og å klare oss så godt som mulig, erkjenner Keskitalo.

Sin største politiske nedtur opplevde Keskitalo i september 2007. På grunn av uenighet innad i den daværende koallisjonen valgte NSR å gi fra seg makta og Aili Keskitalo måtte derfor gå av som president .

– Jeg har lært veldig mye også av denne turbulensen som var i forbindelse med min avgang i 2007. Jeg har også lært mye om politikk i den perioden vi i NSR har vært i opposisjon på Sametinget. Jeg tror det er viktig å få oppleve opposisjonsrollen. Ved dette lærer man også veldig mye, sier Keskitalo.

– Ikke mer snakk om å nedlegge Sametinget

Den nye sametingspresidenten gleder seg også til å innlede et godt og fruktbart samarbeid med den nye H/FrP-regjeringen.

Hun tror ikke at FrPs mangeårige ambisjoner om å legge ned Sametinget, Finnmarkseiendommen og å kutte det meste av bevilgninger til samiske formål vil skape dårlig klima for det fremtidige samarbeidet mellom regjering, storting og Sametinget.

Erna Solbergs regjering på slottsplass

Statsminister Erna Solberg (H) med sin regjering på slottsplassen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Vi er mange som har ventet spent på det som vil komme fra den nye regjeringen. Det første dokumentet fra dem viser, etter mine vurderinger, klart at de akter å beholde Sametinget. Konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget skal også beholdes. Jeg ønsker samtidig at den nye regjeringen vil styrke de samiske sakene, og at de ikke bare skal forbli på samme nivå som nå. Derfor ser jeg et godt grunnlag for samarbeid med den nye regjeringen, sier Keskitalo optimistisk.

Sametingspresidenten tror også at Sametinget en god stund fremover skal slippe å bruke med tid på å diskutere hvorvidt de skal legge ned seg selv.

– Jeg er glad for at jeg har hørt her på Sametinget at FrPs sametingsgruppe vil ha regjeringens uttalelser og dokumenter som grunnlag for sin videre politikk i Sametinget. Det betyr at vi ikke lenger trenger å snakke om det at Sametinget skal legges ned. Det vil være unødvendig å diskutere slikt i sametingssystemet i overskuelig fremtid, fastslår Keskitalo.

Første kvinnelige president

Aili Keskitalo (44) er en norsk samisk politiker fra Kautokeino i Finnmark. Hun representerer Norske Samers Riksforbund (NSR).

Kautokeino

Aili Keskitalo er fra samebygda Kautokeino i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun var den første kvinnelige sametingspresidenten da hun ble valgt 2005, men hun valgte å gå av to år etter på grunn av indre stridigheter med koallisjonspartnerne.

Keskitalo har også vært partileder for NSR siden 2003. Hun var sametingsrepresentant i perioden 2005 til 2009, og ble også valgt inn for perioden 2009-2013, der hun er medlem i plan- og finanskomiteen.

Den nye sametingspresidenten har Master of Public Administration fra Copenhagen Business School, med avhandlingen Høyere utdanningsinstitusjoner for urfolk - i en moderniseringstid : en komparativ analyse av endringer i rammebetingelser for Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og Ilisimatusarfik ved årtusenskiftet.

Aili Keskitalo er gift og har tre barn.

I det nye sametingsrådet er Bjørn Thomas Åhren, Ann-Mari Thomassen, president Aili Keskitalo, Silje Karine Muotka, og foreløpig visepresident Henrik Olsen.

– Sametingsrådet vil jobbe for å styrke Sametingets legitimitet og omdømme. Dette er viktig for oppslutningen om sametingsvalget, for å lykkes med politiske initiativer og for å øke forståelsen og aksepten i samfunnet for samiske behov. Det sa Aili Keskitalo da hun presenterte sin tiltredelseserklæring for sametingets plenum.

Korte nyheter

  • Henlegger anmeldelse av reinbeitedistrikt

    I august anmeldte Høyre i Hammerfest reindriften for det partiet mener er manglende tilsyn av reinsdyr i Hammerfest.

    Nå har politiet henlagt anmeldelsen mot reindriften i Hammerfest.

    – Bakgrunnen for henleggelsen er politiet ikke har hjemmel til å kunne straffeforfølge brudd på reindriftsloven §28, før eventuelt reindriftsstyret eller statsforvalteren har gitt reindriftsutøverne pålegg om å drive tilsyn i henhold til reindriftsloven, sier påtaleleder i politiet, Morten Daae.

    I politiets gjennomgang av saken ble det slått fast at Hammerfest by ikke er et reinbeiteområde.

    – Men dersom reindriftsutøver ikke følger opp og har nødvendig tilsyn i henhold til reindriftsloven, så er det en rekke ting som må formelt prøves før det politiet har hjemmel til å gi eventuelle bøter.

    Daae forteller videre at reindriftsstyret og eller Statsforvalteren kan gi pålegg og dersom disse påleggene ikke følges opp, kan de gi tvangsmulkt, først etter dette er prøvd ut kan eventuelt politiet straffe en reindriftsutøver som ikke har rettet seg etter reindriftsloven.

    – I dette tilfellet er ikke disse tingene prøvet og på bakgrunn av dette har politiet henlagt saken.

    Reinsdyr i Hammerfest sentrum
    Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK
  • Valgmanntallet i sør har økt med 991 personer

    Fra 2021 til 2023 har Sametingets valgmanntall økt med 2.943 personer.

    Sametingets valgmanntall er teller 23.488 personer.

    Det melder Sametinget i en pressemelding.

    – Jeg er fornøyd med at valgmanntallet øker. Dette viser at folk er engasjert og ønsker å delta i sametingsvalget, sier plenumsleder Tom Sottinen (Bb/Ap) i pressemeldingen.

    Det velges 39 representanter til Sametinget.

    Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Antall manntallsførte i valgkretsen per 30. juni 2023 bestemmer mandatfordelingen ved neste sametingsvalg i 2025.

    Ávjovárri valgkrets har i valgperioden 2021–2025 syv mandater, men mister neste valgperiode ett mandat til Sør-Norge valgkrets, som denne valgperioden har seks mandater.

    Ávjovárri valgkrets består av kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger. 30. juni 2023 var det registrert 3.904 personer i valgmanntallet i kretsen, som er en økning på 135 personer siden 2021.

    Valgperioden 2025–2029 har Ávjovárri valgkrets seks mandater og Sør-Norge valgkrets har syv mandater.

    Sør-Norge valgkrets er per 30. juni 2023 den største valgkretsen med 5268 personer i valgmanntallet.

    Valgmanntallet i Sør-Norge har økt med 991 personer siden 2021.

    Sør-Norge valgkrets består av en del kommuner i Møre og Romsdal og Innlandet fylker, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

    Tom Sottinen
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Ávjovárri massá mandáhta Lulli-Norgii

    Sámedikki válgajienastuslohku lassána ja dál leat 23 488 olbmo jienastuslogus. Ođđa logut čájehit ahte mandáhtajuohku rievdá boahtte válgaáigodagas, Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii.

    Dát bohtet ovdan preassadieđáhusas Sámedikkis.

    Áigodagas 2021-2023 lea Sámedikki válgajienastuslohku lassánan 2943 olbmuin, ja geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje jienastuslogus 23 488 olbmo.

    – Lean duhtavaš go jienastuslohku lassána. Dát čájeha ahte olbmuin lea beroštupmi ja dáhttu searvat sámediggeválgii, dadjá dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen (Bb).

    Sámediggái válljejuvvojit 39 áirasa. Buot Sámedikki 39 áirasa galget juogaduvvot válgabiirriide. Galle olbmo leat válgabiirres jienastuslogus geassemánu 30. beaivvi 2023 mearrida áirrasjuogu boahtte sámediggeválggas 2025:s.

    Ávjovári válgabiirres leat válgaáigodagas 2021-2025 čieža mandáhta, muhto massá boahtte válgaáigodagas ovtta mandáhta Lulli-Norgga válgabiirii, mas leat guhtta mandáhta dán válgaáigodagas. Ávjovári válgabiirres leat Kárášjoga, Guovdageainnu ja Porsáŋggu gielddat. Geassemánu 30. beaivvi 2023 ledje válgabiirres 3904 olbmo čálihan iežaset jienastuslohkui, mii lea 135 olbmo lassáneapmi jagi 2021 rájes.

    Válgaáigodagas 2025-2029 lea Ávjovári válgabiirres guhtta mandáhta ja Lulli-Norgga válgabiirres čieža mandáhta.

    Lulli-Norgga válgabiire geassemánu 30. beaivvi 2023 loguid mielde stuorámus válgabiire, go das leat 5268 olbmo jienastuslogus. Lulli-Norgga jienastuslohku lea lassánan 991 olbmuin 2021 rájes.

    Lulli-Norgga válgabiirres leat muhtun gielddat Møre ja Romsdal ja Innlandet fylkkain, ja dasto Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold ja Telemark, Viken ja Oslo fylkkat.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen