Hopp til innhold

– De tunge tidene har styrket meg

Sametingspresident Aili Keskitalo (44) har slitt både med hjerneslag og kreft, men hun har aldri gitt opp politikken.

I denne videoen blir vi mer kjent med sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) føler at hun har kommet styrket gjennom tidene med helseproblemer og politisk nedtur.

– Jeg har to ganger i livet vært alvorlig syk. Det setter selvsagt preg på et menneske både i hverdagen og måten man tenker på. Dette har gitt meg dyr lærdom, noe som også vil være til stor nytte for meg i mitt virke som president., sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Like etter at hun ble historiens første kvinnelige sametingspresident i 2005, fikk hun hjerneslag. En februardag i 2010 fikk hun vite at hun har kreft i skjoldbruskkjertelen.

– Jeg tiden med sykdom har jeg lært å måtte stole på andre, det å ikke ha kontroll selv og det å ikke vite hva som kommer til å skje. Det er også rart å måtte forhøre deg om din fastlege, sykehuset og andre om din egen situasjon. Jeg tror det er nyttig for en politiker å oppleve noe slikt, mener Keskitalo.

– Alt er ikke opp til en selv

Onsdag denne uka ble Aili Keskitalo valgt som sametingspresident med 33 mot 6 stemmer. Det er tidenes største støtte til en sametingspresident, siden Sametinget ble opprettet i 1989.

Dette skjedde til tross for at Norske Samers Riksforbund (NSR) bare har en tredel av representantene i Sametinget. De bli dermed å styre i mindretall.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo og NSR er i begivenhetenes sentrum igjen etter seks år i opposisjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror at jeg personlig har kommet styrket ut av det hele. Jeg har også måttet erkjenne at jeg alene ikke behersker alt. Noen ganger er det andre krefter som styrer vårt liv. Vi må bare prøve å tilpasse oss dette og å klare oss så godt som mulig, erkjenner Keskitalo.

Sin største politiske nedtur opplevde Keskitalo i september 2007. På grunn av uenighet innad i den daværende koallisjonen valgte NSR å gi fra seg makta og Aili Keskitalo måtte derfor gå av som president .

– Jeg har lært veldig mye også av denne turbulensen som var i forbindelse med min avgang i 2007. Jeg har også lært mye om politikk i den perioden vi i NSR har vært i opposisjon på Sametinget. Jeg tror det er viktig å få oppleve opposisjonsrollen. Ved dette lærer man også veldig mye, sier Keskitalo.

– Ikke mer snakk om å nedlegge Sametinget

Den nye sametingspresidenten gleder seg også til å innlede et godt og fruktbart samarbeid med den nye H/FrP-regjeringen.

Hun tror ikke at FrPs mangeårige ambisjoner om å legge ned Sametinget, Finnmarkseiendommen og å kutte det meste av bevilgninger til samiske formål vil skape dårlig klima for det fremtidige samarbeidet mellom regjering, storting og Sametinget.

Erna Solbergs regjering på slottsplass

Statsminister Erna Solberg (H) med sin regjering på slottsplassen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Vi er mange som har ventet spent på det som vil komme fra den nye regjeringen. Det første dokumentet fra dem viser, etter mine vurderinger, klart at de akter å beholde Sametinget. Konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget skal også beholdes. Jeg ønsker samtidig at den nye regjeringen vil styrke de samiske sakene, og at de ikke bare skal forbli på samme nivå som nå. Derfor ser jeg et godt grunnlag for samarbeid med den nye regjeringen, sier Keskitalo optimistisk.

Sametingspresidenten tror også at Sametinget en god stund fremover skal slippe å bruke med tid på å diskutere hvorvidt de skal legge ned seg selv.

– Jeg er glad for at jeg har hørt her på Sametinget at FrPs sametingsgruppe vil ha regjeringens uttalelser og dokumenter som grunnlag for sin videre politikk i Sametinget. Det betyr at vi ikke lenger trenger å snakke om det at Sametinget skal legges ned. Det vil være unødvendig å diskutere slikt i sametingssystemet i overskuelig fremtid, fastslår Keskitalo.

Første kvinnelige president

Aili Keskitalo (44) er en norsk samisk politiker fra Kautokeino i Finnmark. Hun representerer Norske Samers Riksforbund (NSR).

Kautokeino

Aili Keskitalo er fra samebygda Kautokeino i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun var den første kvinnelige sametingspresidenten da hun ble valgt 2005, men hun valgte å gå av to år etter på grunn av indre stridigheter med koallisjonspartnerne.

Keskitalo har også vært partileder for NSR siden 2003. Hun var sametingsrepresentant i perioden 2005 til 2009, og ble også valgt inn for perioden 2009-2013, der hun er medlem i plan- og finanskomiteen.

Den nye sametingspresidenten har Master of Public Administration fra Copenhagen Business School, med avhandlingen Høyere utdanningsinstitusjoner for urfolk - i en moderniseringstid : en komparativ analyse av endringer i rammebetingelser for Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og Ilisimatusarfik ved årtusenskiftet.

Aili Keskitalo er gift og har tre barn.

I det nye sametingsrådet er Bjørn Thomas Åhren, Ann-Mari Thomassen, president Aili Keskitalo, Silje Karine Muotka, og foreløpig visepresident Henrik Olsen.

– Sametingsrådet vil jobbe for å styrke Sametingets legitimitet og omdømme. Dette er viktig for oppslutningen om sametingsvalget, for å lykkes med politiske initiativer og for å øke forståelsen og aksepten i samfunnet for samiske behov. Det sa Aili Keskitalo da hun presenterte sin tiltredelseserklæring for sametingets plenum.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat