Hopp til innhold

Ingen flertall for tjæresand-nekt

Stortingsflertallet stemte imot forslag om å trekke Statoil ut av tjæresandvirksomhet i Canada. Ansvarlig statsråd mener Statoil er sitt ansvar bevisst.

Stortinget klar til votering.

Stortinget voterer over tjæresandsaken.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg mener jo at Statoil er et av de få store energiselskapene i verden som er tydelig på hvordan de agerer miljø- og klimamessig, om selskapets ambisjoner og hvordan de vil nå målene, det er jeg veldig glad for sier Olje- og energiminister, Tord Lien.

Han mener at det er Statoil selv som skal avgjøre hvorvidt de bør være involvert i tjæresandvirksomhet eller ei.

Det var Rasmus Hansson som på vegne av Miljøpartiet De Grønne ba Stortinget vedta at Statoil må trekke seg ut av tjæresandvirksomhet i Canada. Han viste til at det er betydelige utslipp av klimagasser under produksjonen, og at denne typen oljeutvinning har store konsekvenser for naturen.

Skitten oljevirksomhet

I motsetning til Tord Lien var de fleste av debattantene i Stortingssalen enige med Hansson i at det i grunnen ville vært best dersom Statoil trakk seg fra denne virksomheten, men stortingsflertallet ville ikke instruere Statoil i denne saken.

– Fra Arbeiderpartiets side mener vi at dette ikke er en sak som skal behandles gjennom et representantforslag, men at dette bør debatteres i en større sammenheng når vi behandler eierskapsmeldingen, sier Anna Ljunggren (Ap), som er medlem i Energi- og miljøkomiteen.

De som voterte mot forslaget fra Hansson og dermed utgjorde stortingsflertalllet, var Fremskrittspartiet, Høyre , Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Retningslinjer for alle

Regjeringen har startet arbeidet med en ny eierskapsmelding til Stortinget og den skal etter planen legges fram i løpet av første halvår i 2014.

Ap og Sp fremmet et forslag om at Stortinget ber regjeringen i behandlingen av eierskapsmeldingen gå igjennom de ulike statlige selskapers klimaprofil, og i den forbindelse klargjøre behovene for strengere miljø- og klimakrav.

Dette forlaget fikk heller ikke flertall, da Venstre og Kristelig folkeparti ikke støttet forslaget, selv om de i prinsippet mener at en slik vurdering av statlige selskapers klimaprofil er viktig. De viste til at de er bundet gjennom avtalen med regjeringspartiene.

De fleste av debattantene forutsatte likevel at denne saken kommer til å bli bredt debattert i stortinget og at de da kunne skjerpe kravene til selskapene.

Hansson er i tvil om de store partiene virkelig er villige til å skjerpe kravene.

– Når den eierskapsdebatten kommer i Stortinget om ikke så lenge, så får vi se hva klimasnakket til Ap, Sp, Høyre og Frp er verdt denne gangen, tidligere har den iallfall ikke vært verdt mye, sier Hansson.


Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole