Hopp til innhold

Frykter at nytt krav fører til færre studenter

Fra og med høsten 2016 skjerper regjeringen karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for søkere til lærerutdanningene. Ledelsen i Samisk høgskole frykter at de ikke kan sette igang lærerutdanningen på grunn av for få kompetente søkere.

Diehtosiida - Samisk høgskole

Samisk høgskole er lokalisert i Diehtosiida i Kautokeino.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Regjeringen skjerper karakterkravet fordi norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake. Det vil regjeringen gjøre noe med og synes at det da er naturlig å starte med læreren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har sagt at det koster litt å skjerpe opptakskravene og han regner med en nedgang i antall søkere på grunn av kravet. Likevel mener han det er nødvendig å utdanne mer kvalifiserte og faglig sterkere lærere.

Frykter at de ikke lenger kan sette igang lærerutdanning

Men enhver nedgang i elevtall kan få store konsekvenser for Samisk høgskole, som er en liten skole med få studenter i norsk målestokk.

– En av våre hovedoppgaver i Samisk høgskole er akkurat lærerutdanningen, så dette får store konsekvenser for oss. Det kan skje at vi ikke kan tilby lærerutdanningen lenger fordi vi ikke har kompetente søkere, sier rektor i Samisk høgskole Gunvor Guttorm.

– Hvor stor nedgang i studenttallet tåler Samisk høgskole?

– Vi tåler ikke en stor nedgang. Hvis det nye kravet får så store konsekvenser for oss at vi ikke lenger kan sette i gang lærerutdanningen, så må vi begynne å tenke hva slags alternative studier vi kan tilby. Det finnes også alternativer til hvordan man likevel kan nå lærerkompetanse.

Hun frykter også at dette får konsekvenser for det samiske samfunnet.

– En ting er konsekvensene dette får for oss. En annen ting er om det får konsekvenser for det samiske samfunnet om man ikke lenger får tak i samisktalende lærere. Det er en mye verre konsekvens enn at vi ikke klarer å fylle våre studieplasser.

Gunvor Guttorm og Seija Risten Somby

Gunvor Guttorm og Seija Risten Somby

Foto: Åse Pulk/NRK

Finland og Sverige har ikke det samme kravet

Samisk høgskole har et nordisk-samisk og internasjonalt perspektiv, med studenter fra både Norge, Finland, Sverige og Russland. Også dette gjør at Samisk høgskole får utfordringer med det nye karakterkravet.

– Dette er et krav som er kommet i Norge. Finland og Sverige har ikke et slikt krav. Det gjør at vi må undersøke med myndighetene om hvordan vi fortsatt skal få studenter fra Finland og Sverige til den samiske lærerutdanningen, sier Guttorm.

– Men dere må følge de norske kravene, selv om dere har et nordisk-samisk perspektiv?

– Departementet sier vi må sjekke grundig hvilke krav som er i Finland og Sverige, men det virker som om vi ikke kan fravike det nye kravet. Vi har heller ikke søkt om å slippe å følge kravet, fordi slike fravik heller ikke alltid er så bra, sier Guttorm.

Mulig å kvalifisere seg med forkurs

Det vil bli gitt tilbud om forkurs i matematikk for søkere som ikke oppfyller det nye karakterkravet, og som minimum har 3 i matematikk. Fullført og bestått forkurs skal gi studentene kompetanse tilsvarende karakteren 4 i matematikk fra videregående skole.

Samisk høgskole skal sammen med UiT Norges arktiske universitet holde forkurs i Alta i juli, med eksamen i august.

Femårig master fra 2017

Det nye karakterkravet er ikke den eneste endringen for lærerutdanningen i Norge. Regjeringen har varslet at den vil innføre femårig masterutdanning for lærere fra 2017.

Avdelingsleder i avdeling for duodji-, nærings- og naturvitenskap i Samisk høgskole Seija Risten Somby sier at lærerutdanningen da er på samme nivå som i de andre nordiske landene.

– Vi forventer da at resultatene i skolen blir bedre. For eksempel er lese-, skrive- og regneferdighetene i Nord-Norge dårlige. I Norge ligger resultatene under OECD-landene. Målet med masterstudiet er at det skal få positive konsekvenser for skolen og at elevene skal bli flinkere, og dette får da også positive konsekvenser også for det samiske samfunnet, våre elevers resultater skal også bli bedre, sier Somby.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK