Hopp til innhold

– Departementet kan ikke ha tenkt seg om

Kunnskapsdepartementet krever minst 20 studenter i lærerutdanningen før høyskoler kan sette igang studier.

Kunnskapsdepartementet krever minimum 20 studenter i lærerutdanningene. Dette er en umulig utfordring til den Samisk høyskolen.

Lærerstudenten blir opprørt når Kunnskapsdepartementet kan sette et minimumskrav på 20 studenter for Samisk høyskole, som ikke har den rekrutteringsgrunnlaget som de andre høyskolene i Norge.

– Første tanken som slår meg at det er idiotisk å sette slike krav for Samisk høyskole, sier lærerstudent Mikkel Rasmus Logje ved Samisk høyskole.

Mikkel Rasmus Logje

Mikkel Rasmus Logje

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Logje er en av ni studenter ved Samisk høyskole som har valgt å studere samisk grunnskole utdanning 5.–10. trinn på samisk.

– De kan ikke ha tenkt seg godt om, fordi undervisningen her er på nordsamisk. Jeg synes det er synd om de setter slike krav, sier Logje.

Dersom dette kravet hadde vært der i fjor, ville ikke Samisk høyskole hatt muligheten til å tilby Mikkel den utdanningen han nå tar.

Mikkel Rasmus Logje
Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Samisk høyskolen har tre lærerutdanninger, som er grunnskole lærerutdanning 1.–7. trinn, grunnskole lærerutdanningen 5.–10. trinn og førskolelærerutdanningen.

Lærerutdanningene har et gjennomsnitt på ti studenter i hver klasse.

Krav på minimum 20 studenter

I Kunnskapsdepartementets (KD) tildelingsbrev 2014, kommer det frem at høyskoler må tilknytte seg minimum 20 studenter i lærerutdanningen.

«Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. »

Dersom en høyskole sliter med å oppnå minstekravet på 20 studenter, ber departementet skolen om å legge fram en plan i årsrapporten, om hvordan de skal klare minstekravet over en periode på tre år.

Samisk høyskole tar kontakt med KD

Rektor ved Samisk høyskole mener at kravet om 20 lærerstudenter i og for seg er god.

– Kravet gjør at høyskolene setter større innsats i rekrutteringsarbeid, og jo flere studenter som tar lærerutdanningen jo bedre er det, sier rektor Jelena Porsanger.

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Statistikken viser at pr. dags dato er det rundt 1000 ungdom som har valgt samisk som første- og andrespråk, ifølge rektoren, som mener rekrutteringsgrunnlaget kan gi en umulig utfordring for den Samiske høyskolen.

Frykter du for lærerutdanningen ved Samisk høyskole?

– Det er jeg ikke redd for, fordi vi har vært i kontakt med departementet angående dette kravet. Samisk høyskole tilbyr lærerutdanningene på samisk, som ikke finnes andre steder, og den er viktig for det samiske samfunnet, sier rektor.

Setter ned kravet

Statssekretæren Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet opplyser at departementet har satt ned kravene for den Samiske høyskolen.

Bjørn Haugstad

KD-statssekretær Bjørn Haugstad

Foto: Pressefoto / KD

– Det er blitt tatt hensyn til den spesielle situasjon som Samisk høyskole er i, og måltallene der er satt til to kandidater for hver av de tre lærerutdanningene, sier statssekretæren

Er ikke kravet om to studenter igjen for lite?

Ja, det er mindre enn det vi skulle kunne ønske oss, men det er det tallet vi har satt, etter en vurdering av hva vi tror er realistisk å få til. Vi håper selvfølgelig at Samisk høyskole klarer å rekruttere adskillig flere enn to kandidater.

Statssekretæren tror ikke Samisk høyskole vil få problemer med å klare minstekravet på to studenter, og er veldig fornøyd med at gjennomsnittet ved utdanningen i dag er på ti elever.

Intern krav på seks studenter

Selv om kravet fra KD ikke er mer enn to studenter, så sier lektor Nils Dannemark ved Samisk høyskole at de har et internt krav på mellom seks og åtte elever for å sette i gang lærerstudiene.

– Studentene har krav må ha muligheten til å diskutere fagspørsmål med andre studenter. Jeg ser ikke at lærerutdanningen kan gjennomføres med to elever, sier Dannemark.

Dersom et slikt minstekrav hadde stoppet lærerutdanningstilbudet ved Samisk høyskole, så ville skolen hatt en samisklærer mindre i fremtiden.

– Jeg ville nok ikke ha valgt lærerutdanningen, dersom Samisk høyskole ikke hadde hatt dette tilbudet. Det er ikke det samme å ta utdanningen på norsk, som på samisk. I tillegg får jeg god kontakt med lærere, siden det er så få studenter, sier Mikkel Rasmus Logje.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK