Hopp til innhold

I natt steg temperaturen med 25 grader

På én måned har temperaturen i Øst-Finnmark steget med over 40 grader. – Ikke uvanlig, sier meteorolog.

Vinter i Karasjok

Det er fortsatt vinter i Karasjok, men temperaturen er betydelig høyere enn for én måned siden.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

I begynnelsen av januar fikk sprengkulda i Karasjok, med minus 40 grader over flere dager, hovedoppslag og førstesidene til mange av de større mediehusene i landet. Nå har værgudene bestemt seg for at landets nest største kommune skal få oppleve varmegrader og smeltende snø.

– Det skal ikke mer til enn en liten mengde med varmluft som passerer. Det kan føre til at gradene raskt stiger, forklarer vakthavende meteorolog ved Meteorologisk Institutt, Magnus Ovhed til NRK.

Ifølge Yrs statistikk over temperaturer, er gjennomsnittet for Karasjok i februar i overkant av minus 15 grader. I går viste gradestokken minus 25, mens det i dag altså er mildt med hele to plussgrader. Årsaken skal ifølge meteorologen være det varme lavtrykket fra sør, som fører til høyere vannstand langs kysten og vanskelige kjøreforhold.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Karasjok

Sprengkulde i Karasjok i januar.

Foto: Tobias Sakrisvold Martinsen/NRK

– Lavtrykk fører med seg skyer. Og når det er skyer blir det aldri skikkelig kaldt, slik dere har opplevd i Karasjok tidligere i år, fortsetter Ovhed.

– Er det vanlig at det går fra veldig mange kuldegrader til plussgrader så raskt?

– Om ikke det er vanlig, er det iallefall ikke uvanlig. For at det skal holde seg skikkelig kaldt, må det være skikkelig klarvær i tillegg. Og det er det sjeldent over lengre perioder.

I dagene fremover vil gradene synke til under 0, mens lavtrykket holder stand. Og ifølge meteorologen vil vi nok ikke få oppleve 40 kuldegrader igjen på denne siden av sommeren.

– Nei, det ser ut til at den kalde luften stanser utenfor Svalbard og Grønland, avslutter Ovhed.

I januar steg temperaturen med 20 grader på kort tid. – Ikke vanlig at det skjer ofte iløpet av én vinter, sa meteorologen da.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK