Hopp til innhold

– Flytting av elever til en annen skole midt i skoleåret kan bare gjøres i nødverge

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) har klaget inn tidspunktet for nedleggelse av skoletilbud i Børselv og Billefjord i Porsanger.

Kommunestyret i Porsanger

LUFS mener flertallet i kommunestyret i Porsanger fattet et ulovlig vedtak om skolenedleggelse.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

LUFS arbeider med denne saken på oppdrag fra Foreldrearbeidsutvalgene (FAU) ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter og Børselv oppvekstsenter.

Porsanger kommunestyre behandlet i møte 18.12.2014, sak «PS 75/14 Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018».

I Årsbudsjett 2014 er det bakt inn en «innsparing» ved å legge ned hele Børselv oppvekstsenter med 1.-10.skoleår samt ungdomstrinnet 8.-10.skoleår ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter med virkning fra 1. januar 2015.

Avgjørelsen ble fattet med knappest mulig flertall – ti mot ni stemmer. Mindretallet leverte krav om lovlighetskontroll av vedtaket dagen etter.

– Kun i nødverge

I saksfremlegget er det ikke grunngitt hvorfor elevene absolutt må flyttes midt i et skoleår og med bare to ukers varsel.

Lufs viser til Opplæringsloven, og klager med dette inn for fylkesmannen selve tidspunktet for nedleggingene av Børselv oppvekstsenter og ungdomstrinnet ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter.

– Vi legger til grunn at flytting av elevene til en annen skole midt i skoleåret, bare kan gjøres i nødverge – ved for eksempel brann, epidemier, stengte veier og lignende, skriver LUFS i sitt brev.

Brevet er undertegnet av leder Brite Kandal og rådgiver Dag Audun Eliassen og er sendt til Fylkesmannen i Finnmark.

Lufs viser til Opplæringsloven § 14 – og ber fylkesmannen omstøte den delen av vedtaket i Porsanger kommunestyre, som åpner for å flytte elevene ved Børselv og Billefjord til ny skole frå 01.01.2015.

– Dersom fylkesmannen ikke kan ta stilling til klagen vår straks, ber vi embetet om å gjøre vedtak om å utsette iverksettelse, jf. Forvaltingslove §42, kf. Kommunelove §59 nr.3. – et krav som fylkesmannen i såfall må ta stilling til straks, slik vi skjønner lovverket, skriver Kandal og Eliassen i sitt brev.

De minner om at foreldreretten står sterkt i norsk skole.

– I dette tilfellet regner vi med at foreldrene blir hørt.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK