Hopp til innhold

Fra og med i dag kan denne lekeplassen bli stående tom for alltid

Barn og foreldre i Børselv i Porsanger har med vantro fått med seg at kommunestyret har vedtatt å legge ned skolen deres om to uker.

Lekeplass, Børselv oppvekstsenter

I mer enn femti år har barn i alle aldre lekt i og utenfor skolen i Børselv. Fra og med nyåret vil dette stå ubrukt.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

I dag starter juleferien ved de fleste skolene i landet, men for skolebarna i Børselv i Porsanger får ferien en trist inngang.

Når de på nyåret skal fortsette skolegangen har de nemlig ikke lenger en skole i nærheten av hjemmet sitt å gå til.

Både store og små må da hoppe inn i skolebussen og reise de rundt fire milene til skolen i kommunesenteret Lakselv. Etter skoletid venter en like lang hjemreise.

Flertallet i kommunestyret vedtok nemlig på torsdag at Børselv oppvekstsenter legges ned fra 1. januar 2015. I tillegg vil ungdomsskolen ved Billefjord oppvekstsenter legges ned samtidig.

Det er de blåblå-partiene Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) som utgjør flertallet i kommunestyret, og de forklarer skolenedleggelsene med at de må spare inn 18 millioner kroner.

Nedleggingstruet i mange år

Porsanger kommune har i flere år stridd med å få endene til å møtes. Derfor har budsjettbehandlingen i kommunestyret like før jul hvert år fortonet seg som tallgymnastikk for nedskjæringskåte politikere.

Oppvekstsentrene i henholdsvis Børselv og Billefjord er de som hyppigst har blitt foreslått lagt ned. På torsdag fikk de blåblå det endelig som de ville.

Utenfor kommunestyresalen var det mange sterke følelser etter at nedleggelsen var et faktum.

Herman Kåven

Rektor Herman Kåven.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Noen gråt høylytt. Arbeiderpartiets Hilde Skanke har stor forståelse for de sterke følelsene i etterkant.

– Vi gråter vi politikere også. Det er mange år med kamp og hardt arbeid som ligger i dette. Man lever oppi det. Vi er små bygdesamfunn. Dette rammer hver eneste en av oss, sier Skanke til Ságat.

Rektor Herman Kåven i Børselv er også veldig skuffet.

– I festtaler snakker man ofte om barnas beste, men dette er ikke for barnas beste. Hele stedet Børselv blir revet opp. Nå vil jeg ikke bruke så sterke ord som dødsdømt, men det er iallefall beklage at vi mister skolen i Børselv, sier Kåven.

– Gjør hverdagen vanskeligere

Bygdefolket i Børselv sier at kommunestyrets beslutning vil påvirke hverdagen deres sterkt.

Mildrid Hansine Kåven

Mildrid Hansine Kåven.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Dette er den svarteste dagen vår noen gang. Vi hadde nemlig i det lengste håpet at de skulle ta til fornuft, og skjønne at det ikke er bare er en skole som blir lagt ned, men hele bygda, påpeker Mildrid Hansine Kåven.

I Børselv bor det rundt tohundre innbyggere, og bygda regnes som en av de få gjenværende kraftsentrene i den kvenske kulturen i Norge. Her er det en betydelig kvensktalende befolkning, og her ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur.

I tillegg har Børselv en liten samisk befolkning.

Frank Haldorsen

Frank Haldorsen.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Dette er en katastrofe for bygda. Jeg regner med at det er masse foreldre med små barn som flytter fra bygda, ja det er en stor katastrofe, uttaler Frank Haldorsen.

Rektoren sier at alle er svært overrasket over tidspunktet de blåblå har valgt for å nedlegge skolen.

– Det var jo signalisert at Høyre og Fremskrittspartiet ville komme med et forslag om skolenedleggelse, men ingen trodde at dette ville skje midt i et skoleår, sier rektor Herman Kåven.

– Et ulovlig vedtak?

Åge Persen er en av initiativtakerne til Tverrpolitisk liste i Porsanger, og han fulgte kommunestyrets budsjettbehandling fra tilhørerbenken.

Etter møtet var han tydelig misfornøyd med kommunestyrets vedtak.

Åge Persen

Åge Persen, Tverrpolitisk liste.

Foto: Ođđasat / NRK

– Jeg er rystet. En ting er at man går inn og gjør strukturelle endringer i et årsbudsjettvedtak. Det i seg selv er drøyt nok, men at man forutsetter at endringer skal skje i løpet av 14 dager. Det tror jeg man må lete lenge for å finne sidestykke i Norge. Når Torgeir Thomassen fra Fremskrittpartiet går fram og maner til lojalitet hos bygdefolk for å få gjennomført det vedtaket som de forutsetter, så må det være verdensrekord i naivitet, sier Persen til Finnmark Dagblad.

Han tror ikke vedtaket vil la seg realisere i tråd med det tidsaspektet politikerne har ønsket seg.

– Jeg vil bli svært overrasket om ikke denne saken ender innenfor rettssystemet. Om jeg hadde vært forelder eller foresatt til en elev som blir berørt, så hadde jeg bragt saken inn for rettsysstemet, sier Persen til avisa.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK