I 1989 manglet Kvinnelista kun seks stemmer for å få en representant til Sametinget. Hadde de fått de seks stemmene ville Gudrun Eriksen Lindi blitt valgt inn som representant for samiske kvinner i Sametinget.
Slik ble det altså ikke, men senere har Sametinget fått en stor kvinneandel, etter en start der kvinneandelen var heller beskjeden. Fra en tredel kvinner, til halvparten kvinner.
Likevel har saker som opptar kvinner vært manglende på Sametinget, ifølge Lindi.
– Sametinget har lyktes med å få en rettferdig kjønnsfordeling, men vi synes at kjønnsperspektivet burde vært mye mer synlig, at kvinners saker får mer oppmerksomhet – også i politikken i internasjonalt perspektiv. Urfolk kvinners rettigheter er lite synliggjort på Sametinget, sier styremedlem i Samisk Kvinneforum Gudrun Eriksen Lindi.
Er det én spesiell sak du synes har vært manglende?
– I disse 25 årene har vi jobbet for at kvinneorganisasjonene skal få større påvirkningskraft. Det har vi ikke fått, og det er jo spesielt knyttet til mangel på økonomiske ressurser. I tillegg har vi prøvd å få til et samarbeid med Sametinget. Det har vi ikke fått, nå har vi kun dialogmøter, men vi har ikke mulighet til å fremme kvinnesynet på Sametinget.
Det som likevel gleder henne er at det internasjonale samarbeidet er styrket, og at Sametinget har løftet menneskeverdet til samer.
Ragnhil Nystad var blant de første kvinnene på Sametinget. Fra talerstolen sier hun at til tross for at det måtte en kvinne, Elsa Laula Renberg, til for at samebevegelsen skulle komme i gang. Likevel har kvinner vært i bakgrunnen, hun ber Sametingets kvinner om å ta opp også kvinnesaker.
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK
