Hopp til innhold

Etter flere år med forsømmelser er hele helsetjenesten under fylkesmannens lupe

Fylkesmannen vurderer kompetansen til ledelsen i Karasjok kommune, som følge av en rekke lovbrudd i helsesektoren.

Helsesenteret i Karasjok med fylkesmannensbrev over

Etter årevis med svikt i helsetjenestene har fylkesmannen i Finnmark nå besluttet å gå Karasjok kommunes ledelse i sømmene.

Foto: Dan Robert Larsen/Carl-Gøran Larsson / NRK

– Denne tilsynssaken er startet på bakgrunn av mange saker hvor fylkesmannen har påvist brudd på lovkrav i tjenesteytingen til enkeltbrukere, skriver Fylkesmannen i Finnmark i et brev til rådmannen i Karasjok.

I det hemmeligstemplede brevet til kommunen står det at fylkesmannen på bakgrunn av lovbruddene vurderer at dette kan skyldes mangelfull overordnet styring i helsesektoren.

Forsømt sin plikt i årevis

Allerede i 2006-2007 førte fylkesmannen et stort tilsyn mot helsesystemet i Karasjok kommune etter at flere voksne kronisk syke hadde klaget på at de ikke fikk de hjelpen de behøver.

Bjørn Øygard

Assisterende fylkeslege Bjørn Øygard har i årenes løp utført flere tilsyn med Karasjok kommune uten at ting har bedret seg.

Foto: NRK

Til tross for tilsynet, så viste et nytt tilsyn i 2011 at feilene ikke var rettet opp i.

Senere har det blitt svikt i stadig flere saker.

Ser alvorlig på lovbruddene

– Når vi får mange sviktsaker. Flere enn forventet, og dermed også ser at svikten kanskje ikke er hos de som yter tjenestene, så peker det opp mot overordnet ledelse, sier assisterende fylkeslege i Finnmark Bjørn Øygard.

Fylkesmannen har derfor valgt å opprette tilsyn mot selve ledelsen av kommunen.

Elfrid Boine

Formannskapet har bedt rådmann Elfrid Boine og å «ha orden i eget hus».

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Ser dere alvorlig på dette?

– Det er alltid alvorlig når krav i helse- og omsorgslovgivningen ikke følges. Og spesielt skjerpes jo alvorligheten når det skjer ofte.

Brukte all sin tid og krefter

En av de kronisk syke som kommunen ikke har fulgt opp er Svein Holmestrand.

Han ble syk i år 2000 og fikk nedsatt funksjonsnedsettelse. I 2014 fortalte til NRK Sápmi at han hadde ventet på svar fra kommunen i to år, uten å ha hørt noe som helst.

All min tid og krefter har gått på å jobbe med denne saken. Jeg har nesten mistet motet, fortalte Holmestrand den gang.

Litt senere i 2014 ble en ny helseskandale kjent for offentligheten.

Ungdommene fra Karasjok som opplevde Utøya-terroren fortalte at de ikke hadde fått psykososialoppfølging.

Systemsvikt

Fylkesmannen har krevd innsyn i blant annet dette:

  • Oversikt over saksbehandlingstid.
  • Oversikt over klager som ikke er behandlet
  • Info om internkontroll

NRK har prøvd å få kommuneledelsen i tale uten å lykkes.

Randi Johansen Paltto

Kommunestyret har vedtatt å oppheve Helse- og sosialsjef Randi Johansen Palttos faste stilling.

Foto: Trygve Hongset / NRK

Helse- og sosialsjef Randi Johansen Paltto vil ikke kommentere og henviser til rådmann.

Rådmann Elfrid Boine hadde ikke mulighet til å stille til intervju om saken før på mandag.

Karasjoks ordfører Svein Atle Somby var utilgjengelig, mens varaordfører John Nystad har vært utilgjengelig på telefon.

Vil «ha orden i eget hus»

I brevet fra fylkesmannen kommer det også fram at formannskapet har som målsetting at rådmannen må «ha orden i eget hus».

Ved forrige kommunestyremøte ble det enstemmig vedtatt at det tidligere vedtaket om at helse- og sosialsjef Palttos faststilling oppheves, og at stillingen utlyses på nytt.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK