Hopp til innhold

– Må gå til søksmål

Svein Holmestrand har i to år kjempet for å få mer hjelp fra Karasjok kommune. Pasient- og brukerombudet mener han må gå til søksmål mot kommunen dersom han ikke får svar.

Svein Holmestrand

Svein Holmestrand ble syk i 2000, og fikk funksjonsnedsettelse. Etter at han fikk bil fra NAV, mistet han samtidig 12 timer med hjelp fra Karasjok kommune. Han klaget inn vedtaket, men har ikke fått svar på klagen. Pasient- og brukerombud anbefaler han å gå til søksmål mot kommunen.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– I denne saken har brukeren brukt alle tilgjengelige virkemidler, altså Fylkesmannen, Helsetilsynet, og etter hva jeg forstår også Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg kan ikke se det annerledes, enn at hvis ikke kommunen tar til vett, så må brukeren gå til søksmål.

Slik lyder rådet fra Troms Pasient- og brukerombud, Odd Arvid Ryan, til Svein Holmestrand i Karasjok.

Holmestrand ble syk i år 2000. Da fikk han en brukerstyrt personlig assistent (BPA). BPA skal bidra til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sin funksjonsnedsettelse.

Mistet 12 timer med hjelp i uka

I 2004 kuttet Karasjok kommune BPA-ordningen hans, slik at han fra og med da fikk kun 10 timer med hjelp i uka.

Det skjedde etter at han fikk bil.

– Da mistet jeg 12 timer med hjelp i uka, så jeg spurte kommunen om det er bilen som skal vaske leiligheten min, skifte sengetøy, måke snø, og det andre jeg trenger hjelp til, forteller Svein Holmestrand.

Han klaget på vedtaket til kommunen. Da fikk han et brev fra kommunen om at anken hans var sendt til Fylkesmannen. Han undersøkte da om kommunen hadde sendt anken til Fylkesmannen.

Det hadde de ikke.

Så han klaget det inn for Fylkesmannen. Men fortsatt fikk han ikke noe svar fra kommunen om sin klage. Fylkesmannen i Finnmark måtte derfor informere Statens helsetilsyn om manglende svar fra Karasjok kommune.

Det er nå over to år siden han sendte inn klage til kommunen.

Brukt all sin tid og krefter på saken

Saken har tæret på kreftene til Holmestrand.

– All min tid og krefter har gått på å jobbe med denne saken. Jeg har nesten mistet motet. Om det ikke hadde vært for familien vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg, forteller Holmestrand.

Pasient- og brukerombudet sier at det å få svar på en søknad tilsvarer minstekravet til rettssikkerhet.

Odd Arvid Ryan

Troms Pasient- og brukerombud, Odd Arvid Ryan, sier at å få svar på en klage eller søknad fra det offentlige er minstekrav til rettssikkerhet for innbyggerne i Norge. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Elise Holdal / NRK


– Da vil jeg råde brukeren konkret til å undersøke om han har krav på fri rettshjelp, sier Pasient- og brukerombudet Ryan.

Rutinesvikt

Rådmann i Karasjok kommune, Elfrid Boine, sier at hun har tatt fatt på saken da hun ble tilsatt i juni i år. Hun forteller at Holmestrand har fått svar fra kommunen i saken, men bekrefter at Fylkesmannen ikke har fått svar fra Karasjok kommune.

– Hvorfor Fylkesmannen ikke har fått svar før nå, det er et godt spørsmål. Men vi har nå tatt fatt i saken, og går gjennom rutinene våre, sier Boine.

Hun sier at det er tydelig en rutinesvikt innenfor administrasjonen i kommunen. Og mener at det er unødvendig at slike ting skjer.

Krav om svar innen fire uker

Pasient- og brukerombudet sier at man innen fire uker har krav på å minimum få en skriftlig tilbakemelding om når svar kan bli gitt, etter å ha sendt inn klage.

– En kommune har plikt til å behandle og avgjøre enhver søknad om helse- og omsorgstjenester. Dette følge av forvaltningsloven, som er uvanlig klar på dette punktet. Det står at saken skal behandles uten ugrunnet opphold, forteller Ryan.

Han legger til at behandlingstiden dessverre ofte blir lang, men at kommunene stort sett er flinke til å gi foreløpig tilbakemelding i forbindelse med forsinkelser.

Pasient- og brukerombudet sier som helseministeren, at det er et lovbrudd av kommunen når de ikke har gitt svar. Han råder andre som havner i liknende situasjoner om å klage til Fylkesmannen eller Pasient- og brukerombudet.

– Kan ikke vurdere uten behandling

Også Fylkesmannen sier at det går utover rettssikkerheten til innbyggerne, dersom kommunene ikke svarer klager og søknader fra dem.

Linda Kråkenes, fungerende avdelingsleder ved Fylkesmannen i Finnmark, sier at kommunen ikke kan vurdere om brukeren har fått riktig tilbud, dersom de ikke behandler en klage.

– Man kan ikke vurdere om tjenesten man har tilbudt er tilstrekkelig, dersom man ikke har behandlet klagen, og derfor har Karasjok kommune i denne saken opptrådt uforsvarlig, sier Kråkenes.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK