En dag vi aldri kommer til å glemme

22. juli er dagen som berører de fleste i landet på en eller annen måte.

NRK Sápmi har snakket med fire av de tolv ungdommene fra Karasjok i Finnmark som var på Utøya i 2011. Ingen av dem vil snakke mer om saken.

De sier at dette er en dag de aldri kommer til å glemme, men at de nå ønsker å gå videre med livene sine.

Psykologspesialist Sigrid Larsen (40) på familievernkontoret i Karasjok skjønner godt ungdommene.

– Det her er kanskje en dag som kan være nokså tøff for noen familier, og kanskje noen foretrekker å gjøre helt andre ting i dag, og det tenker jeg må være greit, sier Larsen til NRK Sápmi.

– Kan være ubehagelig med telefoner

Det kan være at folket trenger å markere dagen i lang tid framover, men innholdet kan kanskje endre seg etter hvert. Larsen mener at man må ta individuelle hensyn i slike saker.

– Det kan være ubehagelig for de overlevende å få uønskede telefoner fra media akkurat denne datoen, man kan jo lage en sak hvert år, men man trenger ikke ringe til dem som har sagt at de ikke vil uttale seg om saken mer, sier Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Minnes, sørge og markere

Statsminister Erna Solberg innledet sin tele med følgende ord:

– Kjære alle sammen. 22 juli er en dag som har brent seg fast i minnet. Dagen i dag er for å minnes, for å sørge og for å markere.

• Les også: – Minnene om 22. juli forplikter oss alle
• Les også: – Tung og viktig markering

Det skal være lov å sørge over tapet av mennesker og trygghetsfølelse. Samtidig skal det være god plass til å minnes det gode. Men det skal også være rom for å ikke delta i den årlige markeringen av 22. juli.

– Etterlatte og alle de som opplevde forferdelige tap trenger å få aksept for å kunne velge om de vil være med på minnemarkeringene eller ikke.

Det mener prest Gunnar Fagerli ved institutt for sjelesorg i Modum. Han var en del av oppfølgingsapparatet for de terrorrammede i 2011.