NRK Meny
Normal

– Tung og viktig markering

UTVIKA/DRAMMEN (NRK.no): Overlevende, pårørende og etterlatte tar i dag frem minnene igjen for å markere 22. juli-terroren som rammet Norge for tre år siden. Mange har det fortsatt tungt i livene sine.

Folk besøker Utøya på treårsmarkeringen av 22. juli

UT TIL ØYA: Både direkte berørte og andre besøkende tar i dag turen til Utøya. Men det norske samfunnet må godta at sorg tar tid, ifølge en av dem som fulgte opp terrorofrene fra 2011.

Foto: Tove Bø / NRK

Det skal være lov å sørge over tapet av mennesker og trygghetsfølelse. Samtidig skal det være god plass til å minnes det gode. Men det skal også være rom for å ikke delta i den årlige markeringen av 22. juli.

– Etterlatte og alle de som opplevde forferdelige tap trenger å få aksept for å kunne velge om de vil være med på minnemarkeringene eller ikke.

Det mener prest Gunnar Fagerli ved institutt for sjelesorg i Modum. Han var en del av oppfølgingsapparatet for de terrorrammede i 2011.

Gunnar Fagerli

TÅLMODIGHET: - For at alle skal komme videre må vi alle tåle at det tar lenger tid enn tre år å komme seg til hektene igjen etter et traume, sier prest Gunnar Fagerli ved institutt for sjelesorg.

Foto: Modum Bad

Åpner sårene i dag

Selv om det i dag er tre år siden terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet, betyr ikke det at alle sorgprosesser er kommet langt. Særlig for de direkte berørte, etterlatte og pårørende.

– Mange har det tungt i dag. Det har de hatt i tre år, og en del vil ha det resten av livet. Det skal vi ta på alvor. Med den voldsomme publisiteten som følger med den offisielle markeringen, er det mange som får sårene sine åpnet igjen, sier Fagerli til NRK.no.

Hedrer ofrene og hjelperne

På Utøya er det en offisiell markering i Bakken i ettermiddag hvor blant andre Eskil Pedersen skal tale til de fremmøtte. Når øya nå er åpen er det ventet opp mot tusen besøkende.

Trond Blattmann

MARKERER: Lederen for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli er tilstede ved minnemarkeringa på Utøya i dag, tre år etter at han mistet sønnen sin.

Foto: Helge Carlsen

– Det er tungt, men samtidig godt å være her. For meg er det viktig å være her for å markere dagen sammen med alle de andre som mista noen, og ellers alle andre som har lyst til å være med oss i dag.

Det sier lederen av den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, Trond Henry Blattmann.

– Vi skal hedre og minnes de vi mista. Og vi skal hedre de som hjalp oss 22. juli. Det er en viktig dag for oss, og å være her sammen, sier han.

Les også:

– Ansvaret ligger kun hos gjerningsmannen

Blattmann skal i løpet av dagen holde tale, i tillegg til statsministeren og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

– Ansvaret for 22. juli-tragedien ligger hos gjerningsmannen alene. Voldelig ekstremisme kan aldri unnskyldes. Men vi må gjøre det vi kan for å forebygge den, sa statsminister Erna Solberg under minnemarkeringen i regjeringskvartalet.

I tillegg til de store hovedmarkeringene på Utøya og ved regjeringskvartalet, skal det være lokale markeringer over hele landet.

– Vi må som nasjon aldri glemme det forferdelige som skjedde, sier Blattmann.

Se minnemarkeringen fra Utøya fra klokken 15.55:

Webvid28 HD Verden (uten redundans)

La folk sørge forskjellig

For noen er en treårsmarkering viktig for å kjenne samholdet.

– Det har mye å si for en del av oss at hele nasjonen er med på å markere 22. juli, for å fortsette de bearbeidingsprosessene som allerede er i gang. Ved å markere slik vi gjør det her i Norge, minnes vi om det grufulle og forferdelige som skjedde. Dette minner oss på at det aldri må skje igjen, sier Fagerli.

Men ifølge ham kan det også oppstå et merkbart press på å komme seg videre i livet før man har klart å sortere tanker og følelser.

– Det er slik at noen ønsker mer distanse til det, og mye medieoppmerksomhet og press fra samfunnet om å «reise seg igjen» kan ødelegge noe av den freden de vil ha.

Les også:

Det viktige er å gi frihet til folk, så de ikke stiller opp på arrangementer for andres skyld, men tar sin egen sorgreaksjon på alvor, sier presten.

Han mener videre at også nordmenn som ikke er direkte berørt bør ha plass i diskusjonen.

– Vi snakker om et nasjonalt traume, så det er god grunn til å la også de som ikke ble angrepet på Utøya eller i Oslo få lov til å sørge. Det går ikke an å si at etter tre år, da er du ferdig sørget. La prosessene gå sin gang i ditt eget tempo. Men oppfølgingsapparatet må ikke glemme å tilby sin hjelp, avslutter han.