En berikelse å få bekreftet at man er same

– Da jeg begynte i jobben her, visste jeg ikke at jeg er same. Det fikk jeg vite i ettertid. Likevel er jeg ikke direkte bitter, men føler det som jeg er snytt for noe.

Det forteller daglig leder for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn i Nordland, Stig Morten Kristensen.

Kristensen har nå jobbet ett år som daglig leder ved senteret. Hans samiske bakgrunn har han fra Beiarn, men da han begynte i jobben visste han ikke om at han har samisk blod i årene.

– Mitt samiske opphav har jeg fra farsslekta mi i Beiarn. Det som er spesielt er at før jeg begynte i jobben ved Duoddara Ráfe var jeg ikke klar over det.

Saken begynte å rulle

Stig Morten Kristensen er faghistoriker, og årsaken til at han søkte på jobben som daglig leder ved det pitesamiske senteret var at han visste at det pitesamiske språket og kulturen er truet.
Han kjente det på seg at dette hadde han lyst til å ta fatt på.

Kristensen kjenner Beiarn fra utallige turer til farens hjemmeområder. Når han etter hvert ble klar over at flere av hans slektninger var med i Salten Pitesamiske forening, begynte det å demre for ham at han har samisk blod i årene.

– Når jeg begynte i denne stillingen, ble man jo involvert i miljøet. Og plutselig så jeg noen slektninger som var medlem i Salten Pitesamiske forening. Så begynte jeg å spørre meg om, og da begynte saken å rulle. I tillegg fikk familien en telefon fra ei dame som drev med slektsgransking, og hun kunne fortelle mer om dette.

Les også: –Pitesamisk dør ut om ti år hvis vi ikke gjør noe nå

Bekreftelsen ble en berikelse

Men den endelige bekreftelsen på det Stig Morten Kristensen etter hvert hadde mistanke om, fikk han fra sin bestemor. Bestemora hadde, så langt, valgt å ikke fortelle om sin samiske bakgrunn, men på dødsleiet samlet hun sine rundt seg.

– Jeg hadde ei farmor som aldri fortalte om at hun hadde samiske aner. Men på slutten av sitt liv fortalte hun det. Hun fortalte det til meg, og til de andre som var ved hennes dødsleie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For Stig Morten Kristensen kjennes det som en berikelse å få dette bekreftet, og akkurat det at han fikk bekreftet at han er same knytter ham enda sterkere til jobben.

– Jeg følte meg beriket. Jeg har mange kjenninger fra ulike etnisiteter, og det at jeg fikk vite at jeg har samisk etnisitet beriker meg. Selvfølgelig gjør jo dette at jeg også føler meg nærmere knyttet til det jeg skal jobbe med.

Virkeligheta jeg vokste opp i

Siden han har aner i Beiarn ble ikke Stig Morten Kristensen så veldig overrasket over å få bekreftelse på sitt samiske opphav. Han trekker fram den sterke fornorskingspolitikken som en av årsakene til at bestemora valgte å tone dette ned. I hennes liv var det nok vanskelig å gjøre til kjenne at hun egentlig var same. Og situasjonen gjorde at folk etter hvert «glemte» dette. Da den 41-årige daglige lederen ved Duoddara Ráfe vokste opp var ikke dette noe tema.

– Rent faglig vet at jeg det er fornorskingsprosessen som har vært årsaken til dette, at i perioder av hennes liv var det ikke kult å si at de har samiske aner. På 60-, 70- og 80-tallet ble samiskheta i betydelig grad glemt. Det var ikke noe tema lenger. Og det er den virkeligheta jeg har vokst opp i.

Vanskelig tema

For Stig Morten Kristensen er dette vanskelig å snakke om. Men han vil likevel åpne seg siden dette er et viktig tema for både ham og andre. Stig Morten Kristensen kjenner ikke bitterhet, men heller som noe han har mistet i oppveksten.

– Det her er litt vanskelig. Jeg må gå ganske langt inn i hjertet mitt for å kjenne på det. For jeg vet ennå ikke hvordan jeg følelsesmessig skal forholde meg til det samiske. Jeg er ikke direkte bitter, men føler det som jeg er snytt for noe.

Les også: Misfornøyde pitesamer

Burde vite

Stig Morten Kristensen kjenner at det samiske er en del av ham. Det kjennes godt. Når familien fikk vite om sitt samiske opphav fikk han høre historier han aldri hadde hørt før. Men Stig Morten kjenner historien om fornorskning, og nevner at i Beiarn har det alltid vært en stor sjøsamisk befolkning, og derfor burde de jo vite at de har samisk blod i årene.

– Alt som ikke er uttrykt hos oss mennesker er noe som gnager i hjertet. Jeg tror dette gjelder mange samer, at det ble bare pøst på fra omverdenen at man skulle bare glemme dette.
På en annen side skulle jo de som bor i Beiarn, historisk sett, siden de har en stor sjøsamisk bosetning, egentlig være vant til at folk har samisk bakgrunn.