En av tre har vurdert selvmord

Vi er i Jokkmokk i Nord-Sverige. En gruppe med politikere, reindriftsutøvere, forskere og erfarne fagfolk er samlet for å finne ut hva som nå bør gjøres i det svenske reindriftsmiljøet.

Samiske politikere, både Samerådet og Sametinget vil ha fremdrift og utvikling. Man trenger mange flere stilinger og mere øremerkede midler til psykisk helse for å ta vare på ungdom som sliter.

– Vi ser at det er en urovekkende stor representasjon av suicidale- eller selvmordsproblemer, det som vi kaller for et dødsønske. Seneste forskning viser at hver tredje ungdom, rundt 33 % av de som er mellom 18- 29 år har hatt selvmordstanker.

Det forteller den samiske psykologen Petter Stoor. Han jobber som psykolog, både i Sverige og i Norge og er tilknyttet SANKS som er Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus, med hovedkontor i Karasjok.

• Les historien til Per Jonas Partapuoli som har mistet mange venner i selvmord
• Les også: Selvmord øker i Arktis

Vet ikke årsaken

Det er gjennomført få studier eller forskning som kan vise til årsakene til selvmord blant samene både i Sverige, Norge, Finland og Russland.

– Det er komplekse årsaker. Reindrifta er et konfliktfylt miljø på mange ulike nivåer. Hverdagen er knalltøff med kampen om arealene. Hele tiden skal man kjempe for å kunne drive med lønnsom reindrift. Spekteret er stort og svært komplisert, alt fra eksterne konflikter til interne familieproblemer, som kan føre til at de unge får det tøft i hverdagen. Mange opplever deres livssituasjon som tung, de mestrer ikke nederlagene, sier Stoor.

I enkelte samebyer eller reinbeitedistrikter i Sverige har det vært mange selvmord de siste ti årene, kan man karakterisere det som en epidemi?

– Epidemi er et sterkt ord, men det er altfor mange som tar sitt eget liv. Mange lever i en ond sirkel. De opplever at både nære slektninger og venner tar sitt eget liv og de ser også at noen i deres miljø går rundt med selvmordstanker. Risikoen for at man sjøl havner der er økende, sier Stoor.

Ifølge ham ser de unge ingen redning og tror at de problemene som de sliter med til daglig vil vare evig.

– Mange opplever at det blir vanskelig å føre tradisjonelle næringer videre med både identitetstap, diskriminering og man blir fanget i en ond sirkel av maktesløshet, når man ikke lenger klarer å innfri kravene fra samfunnet.

Hvorfor Sverige, ikke Norge?

«Er det noe feil med oss?» var de første spørsmålene som ble stilt fra en sameby i Västerbotten, da de opplevde at mange unge menn begikk selvmord. Reineierne henvendte seg direkte til erfarne psykologer ved universitetet i Umeå og ba om hjelp.

Også Svenske Samers Riksforbund (SSR) og ungdomsorganisasjonen Sáminuorra igangsatte prosjekter for å kartlegge livskvalitet og helsesituasjonen blant unge samer.

Psykolog Niclas Kaiser ved Universitetet i Umeå i Sverige har i sin doktorgradsavhandling forsket på selvmordsproblemer i det svenske reindriftsmiljøet. Han henvendte seg til nærmere 2000 utøvere for å få vite mer om deres psykiske helse.

Resultatene var oppsiktsvekkende.

Undersøkelsen viste at reindriftssamene i Sverige hadde mer erfaring med både selvmordstanker og selvmord, enn blant personer i deres nærmeste omgangskrets (les: ikke samer), skriver Kaiser i sin avhandling fra 2011. Da hadde hver tredje utøver selvmordstanker.

Vil være den «perfekte» pasienten

Ifølge Stoor er det være mange ulike grunner til at personer som sliter med selvmordstanker ikke oppsøker helsetjenesten. En viktig årsak kan være at selvmordsproblemer ikke alltid henger sammen med psykiske lidelser, men heller sosiale og kontekstuelle problemer.

Stoor sier sier det kan være kulturelt betinget at samer ikke snakker om psykisk helse.

– Det kan være mange ulike årsaker til at man ikke vil snakke om helsesituasjonen. Man innrømmer ikke at man sliter og har det tøft. Om en same kommer til en terapitime hos en terapeut eller hos en psykolog, så vil samen tilpasse seg. Man oppfører seg som den «perfekte pasienten», som ikke klager, selvom behandlingen kan være lite tilfredsstillende. Man klager ikke til pasientombudet eller til fylkeslegen om det er store kulturelle forskjeller mellom pasienten og behandleren, sier Stoor.

I psykiatrien kan den samiske pasienten få en ekstra ryggsekk å bære på når behandleren ikke kjenner godt nok til kulturen og det oppstår store misforståelser. Stoor presiserer at mangel på kulturkompetanse kan føre til at «samme» helsetjenestetilbud ikke er det samme som «likeverdig» tilbud.

Du jobber både i Sverige og i Norge, hvordan fanger du opp de som trenger øyeblikkelig hjelp?

– Det er mange som tar direkte kontakt med meg, de ringer eller oppsøker meg når jeg har forelesninger i de ulike miljøene. Det har hendt at jeg har henvist ungdom direkte til SANKS i Karasjok eller henvist dem videre til samisk helsepersonell på svensk side som har kompetanse til å behandle samiske pasienter som er i en akutt situasjon, sier Stoor.

Store forskjeller på Norge og Sverige

En egen grenseoverskridende avtale gjør at psykiatripasienter fra Sverige kan komme til SANKS i Karasjok for å få behandling.

Mange foretrekker å ta den lange turen fra Östersund til Karasjok, en reise på 1200 km.

SANKS er nå den eneste institusjonen i Norden som har spisskompetanse innenfor kulturtilpasset selvmordsforebygging blant samer, inklusive kulturelt og språklig tilpasset klinisk psykiatrisk arbeid.

– Det er enorme forskjeller mellom Norge og Sverige. SANKS har nærmere 100 ansatte som jobber med psykiatri og psykisk helse, mens i Sverige er det bare satt av midler som tilsvarer ett årsverk, fordelt på flere fagfolk. Det betyr at Sverige ligger 30 år etter Norge innen psykiatri behandlig for samiske barn og unge, sier Stoor.

Et økende problem i hele Arktis

Hos flere urfolksgrupper i Arktis har selvmordsproblematikk i løpet av noen titalls år gått fra å være et sjeldent fenomen til å bli opplevd som rene epidemier, med selvmordsrater som flere steder er mange ganger høyere enn hos majoritetsbefolkningen.

Grønland har verdens høyeste selvmordsrate. I 2010 ble det begått 62 selvmord og det gir en selvmordsrate på 108 per 100.000 innbyggere, som er ti ganger høyere en raten i Danmark samme år.

• Les også: Selvmord i Grønland
• Les også: Selvmordsbølge i Syd-Grønland

– Situasjonen er dramatisk i Arktis, spesielt i Grønland, Canada, Alaska og Russland. Sápmi har klart seg bra relativt sett, men hos visse grupper blant vår ungdom så ser vi mange likhetstrekk med de områdene hvor selvmord er et økende problem, sier Stoor.

Stoor forteller at Arktisk Råd har tatt initiativ til et internasjonalt prosjekt som skal frembringe ny kunnskap om hvordan man best skal forebygge selvmord i Arktis. Initiativet kommer fra Canada, med støtte fra Norge.

I slutten av mars reiser Stoor med kollegaer fra SANKS til Iqaluit i Nunavut.

Arktisk Råd har møte i Iqaluit og ledende selvmordsforskere kommer til presentere nye forskningsresultater - og de kommer også til å presentere hvilke tiltak må igangsettes i Arktis med selvmordsforebygging.