Hopp til innhold

Urfolk tar oftere selvmord

Urfolk topper selvmordsratingen: de tar oftere selvmord enn majoriteten, og av andre årsaker.

Aboriginere i Australia

Urfolk topper selvmordsstatistikken i verden, og årsakene til det er komplekse. Dette bildet er av aboriginere i Roebourne i Australia, og har ingenting med artikkelen å gjøre.

Foto: GREG WOOD/AFP

- Mange har levd et vanskelig liv, sier professor.

For mens selvmord i vesten som oftest skyldes psykiske lidelser og alderdom, er årsakene blant urbefolkningen i arktiske områder annerledes.

Les også:
Høye selvmordstall i Finnmark

Først litt generell fakta:

Visste du at det hvert år dør flere mennesker i selvmord enn i krig og drap tilsammen?

At over 1 million mennesker årlig tar selvmord?

Lars Mehlum

Professor Lars Mehlum forteller at urbefolkninger verden over ofte innehar en tung fortid som kan føre til høyere selvmordsrate.

Foto: Raymond Lidal / NRK

Bak selvmordsstatistikkens mange tall og diagrammer, skjuler det seg ulike grunner til at personene som står for statistikken har valgt å ta sitt eget liv.

Og ser man bort fra den mest elementære årsaken; psykiske lidelser, har også bosted, land og bakgrunn overraskende mye å si.

Les også: - Hva var det jeg gjorde galt?

Trøblete forhistorie

- Vi ser et klart mønster i at urfolksgrupper slik som inuitter, indianske befolkninger, aboriginere og en del afrikanske befolkninger oftere begår selvmord enn majoriteten, forteller professor i psykiatri og suicidologi, Lars Mehlum til NRK Sápmi.

Han forklarer det med integrasjonspress og omstillingspress som mange urfolksgrupper har måttet gå og går igjennom.

- Aboriginerne i Australia er en av de urfolksgruppene som tidligere har opplevd direkte forfølgelse. Men mange andre urbefolkninger har opplevd å bli fortrengt gjennom invasjon av immigranter, fortsetter Mehlum.

- Hva med alkoholforbruk, er det en påvirkende faktor?

- Et høyt alkoholforbruk i enkelte urbefolkninger bidrar til å øke risikoen. Men det er ikke bare urfolk som får økt risiko for selvmord ved misbruk av alkohol.

Mehlum kan fortelle at man på generell statisikk over selvmord kan se en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og selvmord.

Les også: Psykologen svarte på spørsmål om selvmord

Les også: Vil ha fortgang i katrlegging av selvmord

Selvmord = samfunnsproblem

I dag er over 250 millioner mennesker definert som en del av en urfolksgruppe. Disse er spredt utover alle fem kontinenter, og finnes i like stor grad i utviklingsland som i industriland.

Ser vi noen forskjeller i selvmordstatistikken avhengig av hvor i verden disse urfolksgruppene befinner seg?

Etter initiativ fra Arktisk råd arbeider to team, hvor det ene har sete i Canada, med representanter fra Sápmi, Grønland, Canada og Alaska sammen for å evaluere forebyggende tiltak for selvmord i arktiske strøk.

Anne Silviken

Anne Silviken, forsker og psykolog ved SANKS

Foto: Liv Inger Somby, NRK

Vi ringer til forsker og psykolog Anne Silviken ved SANKS. Hun er en del av det ene teamet, og har mye kunnskap hva gjelder selvmordsrate og forebygging blant urbefolkninger i arktiske strøk.

Hun konkluderer med at evalueringen av forebyggende tiltak i etterkant generelt er for dårlig, men gjør seg noen tanker om hvorfor det er nettopp slik:

- Selvmordsproblematikk er et veldig kompleks fenomen. Selv om man setter i gang ett spesifikt tiltak, er det ikke sikkert det får utslag på selvmordsraten i et område, forklarer hun.

I arktiske områder er unge menn de som topper selvmordsstatistikken. Silviken mener man i den vestlige verden har lett for å forenkle problematikken ved å vise til psykiske lidelser som en hovedårsak til selvmord.

- Det er viktig å forstå selvmordsproblematikken blant urfolk som et samfunnsproblem i stedet for et personlig anliggende som blir forklart med psykiske vansker. Å forstå selvmord i en kulturell kontekst er jo viktig uansett hvor i verden man befinner seg.

Les også: App skal forhindre selvmord

Får konsekvenser

Forskeren mener det er viktig å se selvmordsproblematikken i et større bilde: Generelt sett begynte selvmordstallene å stige på 1960-70 tallet i tråd med at raske samfunnsendringer fant sted – disse forhold kan sannsynligvis knyttes opp mot hverandre.

- Kolonisering og kulturell assimilering er historiske traumer som har konsekvenser for urfolk i flere generasjoner, og i forståelsen av selvmordsproblematikken er det viktig å ta innover seg slike forhold.

Konferanse i Canada om selvmord og forebygging

Fra venstre: leder i SANKS, Gunn Hætta, forsker Ketil Lenert Hansen og forsker og psykolog Anne Silviken, her på konferanse i Yellowknife i Canada.

Foto: Privat

- Hva er typisk for selvmordstallene i arktiske områder?

- Det er flere likhetstrekk når det gjelder selvmordsproblematikken i arktiske strøk. Det er spesielt høye rater blant unge menn i alderen 15-24 år, og det er ikke uvanlig at det forekommer selvmordsbølger. Et annet kjennetegn er at det er stor variasjon internt i befolkningsgruppene og/eller i et område. Et annet felles anliggende i arktisk er at det er lange geografiske avstander. I praksis vil det ofte si at det er lang vei til nærmeste sykehus og det lokale hjelpeapparatet kan være begrenset. Noen bygder i Canada har ikke engang veiforbindelse, og bruker fly som transport. Disse forhold skaper utfordringer med hensyn til å få nødvendig helsehjelp og kan få konsekvenser i forhold til dødelighet.

I tillegg kan Silviken fortelle at det ofte er mangel på ressurser og hjelp i små bygder. Det er også en medvirkende årsak til at folk dør av forsøk på selvmord.

- Hvorfor er det så viktig å forske på selvmord blant urfolk?

- Fordi vi klart ser forskjeller blant majoriteten og urbefolkninger. Derfor må vi forske på hvorfor det er slik, og hvilke forebyggende tiltak som kan iverksettes.

Les også: Sønnen hans tok selvmord

Religion er viktig

Tilbake til Oslo og professor Lars Mehlum:

Om man skal se på selvmordsratene i et verdenspersektiv, er det flere land og områder som peker seg ut som mer prekære enn andre.

Samisk flagg

Urfolk begår oftere selvmord enn andre, men det samiske folket er et unntak fra regelen.

Foto: NTB scanpix


Kina, Japan, Korea og Hong Kong er de mest fremtredende landede på statistikken i Asia, og i Europa blir tallene høyere jo lenger øst vi kommer.

- Det er det gamle jernteppet som trolig kan kobles opp mot de høye selvmordstallene i de østlige landene, sier Mehlum.

Økonomiske problemer og høye arbeidsledighetstall har også en sammenheng med selvmord. I enkelte land er dette mer tydelig enn andre.

Det finnes også områder hvor statistikken er merkbart lav; eksempelvis Afrika og Midtøsten. Grunnen til det kan være enkel: religion.

- I disse områdene har religion betydd mye. Den muslimske kulturen er restriktiv når det gjelder selvmord. Slik var det også i kristendommen i tidligere tider, men ikke nå.

Ingen regler uten unntak

Om man skal trekke en konklusjon ut fra tallene og statistikk, er det altså personer som tilhører urbefolkninger som oftest begår selvmord. Det betyr allikevel ikke at alle urfolksgrupper har like tendenser:

- Tallene taler for at samene er et unntak fra regelen i denne sammenhengen. Det er ingenting som tyder på at den norsk-samiske befolkningen oftere begår selvmord enn den norske befolkningen.

- Dermed er ikke selvmordsproblematikken like stor i Sápmi som den er andre steder i verden?

- Stemmer. Selvmord er et stort samfunnsproblem, men heldigvis er det ingen klar ekstra risiko for selvmord forbundet med å være same i Norge, avslutter Mehlum.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),