Hopp til innhold

Berømmer familie som vant fram i mobbesak i Sør-Varanger

– Det betyr veldig mye, ikke bare for familien, men også for mobbesaken at familier vinner fram i disse sakene, sier styremedlem i OdinStiftelsen Ann-Kristin Liland.

Ann Kristin Liland

Styremedlem i OdinStiftelsen Ann-Kristin Liland har bistått familien i Sør-Varanger i mobbesaken

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Sør-Varanger kommune gjorde lite eller ingenting for å stoppe systematisk mobbing av en elev som gikk på grunnskolen. Nå får kommunen 50.000 kroner i bot for brudd på opplæringsloven.

– Viktig at familier blir hørt

Styremedlem i OdinStiftelsen Ann-Kristin Liland har bistått familien i Sør-Varanger i mobbesaken, og har fulgt saken siden september. OdinStiftelsen skal hjelpe og bistå foreldre og barn som opplever mobbing i skolen, og stiftelsen ble etablert høsten 2014, til minne om Odin (13), som tok sitt liv etter mange års kamp mot mobbing.

– Jeg synes det er viktig at familier blir hørt og tatt på alvor i mobbesaker. Det blir de så altfor sjeldent.

Liland sier at det å bli mobbet og utestengt så lenge er utrolig skadelig for den som rammes, men også for familien.

– Det kan forårsake store seinskader, som kan ødelegge personens liv. Derfor er det viktig at vi tar dette på dypeste alvor.

Skrev bok om mobbing

"Alle mot én"

«ALLE MOT ÉN, en historie om mobbing, mot og styrke» heter boka Ann Kristin Liland har skrevet.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Liland har selv vært i samme situasjon som familien i Sør-Varanger. Sønnen ble mobbet i tenårene, og Liland skrev bok om mobbingen . Denne boka har vært til stor hjelp for familien i Sør-Varanger.

– Mora i familien har lest boka og stilt spørsmål etterhvert som saken har utviklet seg i forhold til hva hun skal gjøre. Jeg har heiet veldig på dem, forteller Liland.

Hun berømmer familien for å ha gjort en strålende jobb i saken.

– Det betyr veldig mye, ikke bare for familien, men også for mobbesaken at familier vinner fram i disse sakene.

– Må skaffe seg mobbekompetanse

Det er fjerde gang en norsk kommune får en slik bot. Tidligere er Høyanger ilagt foretaksstraff på 100.000 kroner , Narvik 40.000 kroner og Andøy 25.000 kroner for brudd på opplæringsloven.

– Hva slags konsekvenser får slike bøter?

– Jeg tror det vil gjøre at kommunene må tenke seg om og skaffe seg mobbekompetansen de kan, sånn at de handler riktig i disse sakene. Jeg tror at det vil komme flere og flere bøter som gjør at de blir tvunget til å ta inn over seg at loven gjelder i den norske skolen også, sier Liland.

– Har fortsatt en lang vei å gå

Liland tenker at jo flere forelegg kommunene får, jo bedre rettssikkerhet og arbeidsmiljø har barn på skolen.

– I det vanlige arbeidslivet ville sånt blitt anmeldt, men det gjør det ikke på skolen. Dette er en viktig begynnelse, men det er en lang vei å gå for å få ned mobbetallene vi sliter med i Norge.

Hun synes det er veldig viktig for folk som har slike saker, og som er godt dokumenterte, å anmelde. Både for sin egen del og for mobbesaken.

– Jeg tenker også at det er veldig godt å få den oppreisningen og endelig bli trodd, sier Liland.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK