Hopp til innhold

– Tull at det ikke finnes alternativ til å jobbe tilknyttet gruvedrift

Max Mackhé mener det er tull at man må involvere seg i gruvedrift fordi det ikke finnes andre muligheter for arbeid.

Max Mackhè

– Om det er slik at man klager på at det ikke finnes jobb i kommunen, er det feil. Det finnes jobb, sier Max Mackhé – som har et stort engasjement i saken.

Foto: Elin Anna Labba

– Noen sier at man må ta jobben, for det finnes ingenandre jobber. Det er tull, sier Max Mackhé.

– Sysselsetting tilknyttet gruvedrift er ingen langsiktig investering, mener han.

Mackhé er tidligere dreng i reindrifta, og jobber som sykepleier i Kautokeino.

Kommer aldri til å savne jobb

Nå vil han ta et oppgjør med dem som vil ta arbeid knyttet til gruvedrift, enten det gjelder gull, malm, kobber, nikkel eller jern, og uansett i samiske strøk, ut fra premisset om at andre jobber ikke er å oppdrive.

Kirkenes-gruveåpning

Mineral- og bergverksindustrien presser på i det samiske samfunn på tvers av grensene.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Utdann dere innen helsevesenet og jobb som sykepleier, helsearbeider, vernepleier, pleieassistent, lege eller hva som helst innen helse og omsorg, og dere kommer aldri til å savne jobb, ikke i Kautokeino, ikke i Jokkmokk, ikke i Tärnaby eller andre steder heller.

– En jobb innen helse og omsorg regnes kanskje ikke som et ordentlig arbeid? Er det kjedelig arbeid? Ja, kanskje er det det, men behovet er der.

– Vi er underbemannet og kunne trengt et par hender til.

Max Mackhé er fødd i Jämtland i Sverige, men jobber i dag som sykepleier i Kautokeino, og er også artist. Han har vært dreng i Sirges sameby i Jokkmokk i ti år.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vil ikke gamle

– Greit nok, dette er ingen raske penger, men hederlig arbeid og man får lønn slik at man klarer seg. Du trenger ingen utdanning for å være pleieassistent, sier han.

Mackhé har tidligere engasjert mot blant annet dyrevernsorganisasjonen WIPA og Tromsø trekk av søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for språk.

– Få deg en utdanning innen omsorg og helse om du er redd for å gå arbeidsledig. Det arbeidet du gjør senere kommer ikke gamble med vårt land og våre vann – det vi skal spise og leve av, oppfordrer han.

Alle er ikke like

Anders P. Sara (24) arbeider for Diamantboring Nord AS, et Kautokeino-firma som har gjort forundersøkelser i Kautokeino på oppdrag fra det svenske mineralselskapet Arctic Gold AS.

Anders P. Sara

Anders P. Sara og Per Oddvar Holmen i Diamantboring Nord AS er blant dem som har avdekket at det ligger store mengder gull og kobber i Biedjovággi.

Foto: Kenneth Hætta

Han føler seg ikke truffet av Mackhés karriereveiledning. Han sier han driver med forundersøkelser og har ingen planer om å skifte beite.

– Alle kan ikke jobbe innen helse og omsorg. Vi er forskjellige. Jeg trives med den jobben jeg har, sier han på telefon ute på feltet.

– Alle kan ikke jobbe med mennesker. Jeg har det litt mer fritt og ingen over skulderen. Jeg trives dessuten under åpen himmel.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK