Hopp til innhold

– Nussir-saken får næringsministeren til å gjemme hodet i sanden

Politikere i Finnmark reagerer på at næringsminister Monica Mæland (H) ikke vil snakke om at ei Nussir-gruve i Kvalsund vil fortrenge verdiskapningen i næringer som fiskeri og reindrift.

Rein beiter langs Repparfjord

Statsråd Mæland viser liten respekt for næringsutøvere fra reindrift og fiskeri i Kvalsund-området, mener Finnmarkspolitikere. Her rein ved Repparfjord (Foto:Bente Bjercke)

Foto: Bente Bjercke

– Jeg synes ministeren er undvikende. Hun stikker hodet i sanden i denne arealkonflikten. Det virker ikke som om reindrifta passer inn i Mælands definisjon av næring, slik som de tunge utvinningsindustriene gjør, sier Christina Henriksen fra Norske Samers Riksforbund, NSR. Hun var saksordfører da Sametinget behandlet mineralvirksomhet i samiske områder i våres.

Christina Henriksen

Christina Henriksen fra NSR mener næringsminister Monica Mæland er respektløs mot de som henter levebrødet sitt fra fjorden og vidda (Foto:Bente Bjercke)


Les også: Nussir vil ha statsstøtte til forurensning

– En minister på hæla

Venstres fylkestingspolitiker Trine Noodt reagerer også på næringsministerens unnfallenhet.

– Dette tyder på at vi har en næringsminister som er på hæla, og ikke ser helheten i saken. Det er ikke hyggelig mot de som har opparbeidet seg rettigheter og bruker områdene.

Trine Noodt

Ut i fra et miljøperspektiv, er det uaktuelt at Nussir skal få statsstøtte til å forurense, sier Trine Noodt fra Venstre. (Foto:NRK)

Foto: Robin Mortensen/NRK

- Mæland skal være minister for alle næringer, ikke bare for gruveindustrien. Dette handler også om å ha respekt for fiskeri og reindrift, mener Noodt. Hun vil ta Nussir-saken opp med Venstres stortingsgruppe.

Les også: NFD og Sametinget i arealklinsj

Stiller spørsmål ved Nussirs troverdighet

Nyheten om at gruveselskapet Nussir ASA er på tiggerferd til staten , og vil ha statsstøtte for å få i gang det som noen omtaler som den største planlagte forurensningen i nyere, norsk histore skaper reaksjoner i det politiske miljøet.

– Jeg leste artikkelen med stor forundring. Om Nussir sitter på Norges største kobberforekomst, slik de hevder, bør de hente inn kapital fra andre steder enn statskassa, mener Henriksen.

Hun stiller spørsmål ved Nussirs troverdighet.

– Det kan virke som om Øystein Rusfeldt holder liv i et luftslott. Nussir skal jo frelse Kvalsund, og skryter av at de har god dialog med reindrifta. Vi i NSR er opptatt av rettighetshaverne, og får andre tilbakemeldinger fra dem.

Les også: Sanners gruve-ja strider mot folkeretten

– Ikke verdt miljørisikoen

– Om Nussir ikke er lønnsomt, så får man la være. Det er ikke verdt miljørisikoen. Ut i fra en miljøperspektiv, er det for meg er det en helt uaktuell tankegang at staten skal subsidiere et prosjekt som Nussir, sier Noodt.

– Skal man drive næring, må man også ha råd til å rydde opp etter seg, mener Henriksen.

Henriksen mener at næringsminister Moland er blind for den delen av Finnmarkskulturen som går på å høste av naturens goder.

Les også: Største planlagte forurensning

– Vidda og fjorden gir levebrød


– En viktig del av kulturen i Finnmark, og spesielt i den samiske kulturen, går på å plukke bær og fiske til eget bruk. Vi har alltid brukt naturens ressurser, og skal alltid bruke dem. Det er slik vi har overlevd.

–Selv om man ikke ser et hus på Finnmarksvidda, betyr det ikke at områdene ikke brukes. Både reindriftsutøvere og sjølaksefiskre driver næringsvirksomhet i disse områdene. Dette er ingen hobby, vidda og fjorden gir levebrød for folk, sier NSR-politikeren.

– Tilrettelegger for alle

I følge kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland i Nærings-og fiskeridepartementet mener Monica Mæland at hun også legger forholdene til rette for samiske næringer.

Monica Mæland

Næringsminsiter Monica Mæland er på hæla i Nussir-saken, mener Finnmarkspolitikere. (Foto: Nrk)

Foto: Marit Hommedal / Scanpix

– Jeg er opptatt av å legge til rette for vekst og positiv utvikling i hele næringslivet.



For å bidra til størst mulig verdiskaping og gode arbeidsplasser i hele landet, må vi legge til rette for positiv utvikling i mange næringer, sier Mæland via sin kommunikasjonsrådgiver.

Statsråden mener at Nussir vil gi ca.150 arbeidsplasser i Kvalsund. Statsråden lener seg på departementets tidligere uttalelser i saken om at et sjødeponi I Repparfjord ikke vil ha vesentlige negative næringsmessige konsekvenser for kommersielt fiske og havbruk.

Ministeren viser også til at Landbruks-og matdepartementet mente at innsigelsene fra reindrifta ikke skulle taes til følge da Nussirs reguleringsplan ble vedtatt. Det var kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som vedtok Nussirs reguleringsplan.

– Tar ikke hensyn til reindrifta

– Det er betenkelig at Mæland ikke tar hensyn til reindrifta, som er så viktig for det samiske samfunnet. Hvor mange arbeidsplasser vil reindrifta miste om det blir gruve i Kvalsund. Jeg synes det er respektløst mot reindriftsutøverne.

Les også: Kilometervis med kjørespor etter Nussir

Næringsministeren legitimerer bruken av sjødeponi for gruveavfallet med at utslippene fra gruva skal overvåkes.

– Vi har i regjeringserklæringen åpnet for at fjorddeponi kan benyttes med strenge krav blant annet til miljøovervåkning. Utslippstillatelsen er til behandling i Miljødirektoratet. Jeg har naturligvis ingen kommentar til en sak som er under behandling.

Les også: Habilitetsuro i Miljødirektoratet


NSR-politikeren er overbevist om at gruveavfallet vil få konsekvenser for fjorden.

– Skal vi se på at fjorden drepes?

– Vi skal ikke spare på sikkerheten for fjorden. Mener Mæland at vi skal sitte og se på at gifta går rett fjorden, dreper økosystemet og fisken i den, så er det for passivt. Jeg tror ikke at sjødeponi er sundt.

Henriksen ser fram til at Sametinget får saken på bordet.

– Det pågår konsultasjoner mellom Sametinget og Klima-og miljødepartementet på forurensningsdelen av Nussir-saken, så saken blir ikke tatt opp i plenum før de er avsluttet, sier Henriksen.

Administrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt har ikke besvart NRK Sápmis henvendelser i denne saken.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK