Hopp til innhold

Nussir på tiggerferd til staten

Gruveselskapet Nussir ASA ber statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang gruva i Kvalsund.

Rushfeldt

Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA har bedt statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang sitt gruveprosjekt i Kvalsund. (Foto: Allan Klo/NRK)

Foto: Allan Klo / NRK

I brevet, som ble sendt til Nærings-og fiskeridepartementet i sommer, ber Nussir om tilgang til statlig risikokapital for å få gruveprosjektet i Kvalsund opp og stå.

Gruveselskapet understreker at de fremdeles vil hente hoveddelen av finansieringen fra det private, åpne kapitalmarkedet.

Les også: Største planlagte forurensning

Vil ha statlig risikokapital


Men de vil ha drahjelp fra staten for å muliggjøre starten for det som gruveselskapet selv omtaler som et viktig signalprosjekt for Norge.

”En løsning der det gis tilgang på ¼ til 1/3 av kapitalbehovet for fullføring av feasibility vil kunne forløse et viktig signalprosjekt for Norge.", skriver Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir ASA. Feasibility betyr undersøkelse av mulig lønnsomhet.

Brevet ble skrevet etter Nussirs møte med statssekretær Lars Jakob Him (H) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Les også: Useriøs mineralsatsning i nord

Utrolig å søke statlig hjelp

Økonomiprofessor Erik S. Reinert

– At Nussir søker statlig pengehjelp for å gjennomføre et av norgeshistoriens største forurensningsprosjekter, er nesten utrolig, mener økonomiprofessor Erik Reinert. (Foto: Bente Bjercke)

Foto: Bente Bjercke

– At man nå søker hjelp av statlig risikokapital for å kunne gjennomføre det som er blitt kalt "norgeshistoriens største planlagte forurensning" er nesten utrolig, sier Erik Reinert. Han er økonomiprofessor ved universitetet i Tallin, og har erfaring med gruvevirksomhet i Latin-Amerika.

Økonomiprofessoren utdyper sin uttalelse:

– En ting er at noen skal tjene penger på forurensningene - noe helt annet er det at norske skattebetalerne også synes å måtte være med på spleiselaget for å subsidiere forurensningene slik at de skal bli bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Les også: Norges største kobberforekomst

– Ser ikke prisrisikoen

Reinert har tidligere slaktet beregningsgrunnlaget i ”Sektoranalysen for mineralnæringen”, som er grunnlaget for regjeringens nordområdesatsing, ”Framtid i nord”. Rapporten kom i våres.

– Det som gjør hele situasjonen så skummel at det den "offisielle" norske rapporten, ”Sektoranalyse for mineralnæringen”, ikke diskuterer prisrisikoen ved fremtidige gruveprosjekter, men forutsetter at de høye prisene fra 2011, som er historisk unormalt høye, vil holde seg, påpeker professoren.

Les også: Gruveboble kan gi finanskrisesyndrom

Statsråd nekter å kommentere

Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland nekter å kommentere arealkonflikten mellom gruvevirksomhet og fiskeri og reindrift. Foto: NTB Scanpix

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I følge regjeringens “Framtid i nord” vil en satsing på gruver fortrenge andre næringer som fiskeri og reindrift. Selv om rapporten går langt i å si at det er politikerne som skal avgjøre om det blir gruve i Kvalsund eller ikke, nekter Nærings-og fiskeridepartementet å se denne næringskonflikten. Statsråd Mæland vil ikke svare på spørsmålet om hun ser at gruvene vil fortrenge verdiskapingen i fiskeri og reindrift.

Berg- og dalbane

Regjeringen satser på nye gruver uten at de vet hva det har kostet å rydde opp etter forurensning fra tidligere gruvedrift. Økonomiprofessor Reinert frykter at fellesskapet får regninga om mineralsatsingen slår feil.

I 2011 nådde en rekke metallpriser et historisk høyt nivå. Prisen på kobber nådde for første gang en kilopris på 10 dollar. Siden 2011 har kobberprisene falt med ca. 32 prosent. I tabellen for verdiskaping tar regjeringens utredning utgangspunkt i metallprisene fra 2011, at uttaket av malm skal dobles frem til år 2030 og holde seg uendret frem til år 2050.

Sektoranalysen viser at break-even-prisen for Nussir ASAs planlagte gruve i Kvalsund ligger på 4-5 dollar pr kilo kobber. Break-even, på norsk nullpunkt eller dekningspunkt, er punktet der inntekter og utgifter er like.

Les også: Sanners gruve-ja strider mot folkeretten

Norges største kobberforekomst

For en drøy uke siden skrev Nussir i en pressemelding at fjellryggene i Nussir og Uveryggen inneholder dobbelt så mye kobber enn tidligere antatt.

Gruveselskapet hevder at Nussir er Norges største kobberforekomst.

– Påfallende oppjusteringer

– Det er jo påfallende at etter hvert som kobberprisen synker oppjusteres stadig størrelsen på kobberforekomsten i Nussir, sier økonomiprofessoren.

Han er skeptisk til gruveselskapets stadige oppjusteringer av malmforekomstene.

– Men denne oppjusteringen rører jo ikke ved det sentrale punktet: Nussir (og andre norske kobberforekomster) synes å være drivverdige kun i de korte periodene da kobberprisen ligger flere ganger over normalnivået. Slike unormale kobberpriser har man hatt tre ganger i de siste 100 årene, i perioden rundt 1. Verdenskrig, på 1970-tallet og inntil nå nylig.

Repparfjord

Om gigantforurensningen vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, avhenger av kobberprisene, sier økonomiprofessor. (Foto:Bente Bjercke)

Foto: Bente Bjerke / NRK

– Går ikke inn i konkrete prosjekter

– Vi i Nærings- og fiskeridepartementet har ikke egne ordninger for å gå inn med penger i konkrete prosjekter. Staten tilbyr derimot en rekke virkemidler for å supplere markedet, bl.a. gjennom Innovasjon Norge. Derfor er det Innovasjon Norge og resten av virkemiddelapparatet som eventuelt må vurdere dette. Vi er opptatt av å styrke ordningene for å sikre at bedriftene får tilgang på kapital, skriver statssekretær Lars Jakob Him (H) i en e-post til NRK Sápmi.

Han understreker at Innovasjon Norge ikke kan fullfinansiere Nussir.

Økonomiprofessoren påpeker at det er staten og fylkeskommunen som eier Innovasjon Norge. Dermed er skattebetalerenes penger også Innovasjons Norges pengepung.

Les også: Kilometervis med spor etter Nussir

Lønnsom gigantforurensning?

– Om gigantforurensning vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomt er jo helt avhengig av hvordan kobberprisene vil utvikle seg, sier professoren.

Reinert forklarer at kobberprisene i løpet av de siste femten årene har svingt kraftig.

– Tidlig på 2000-tallet lå kobberprisene lenge på godt under 2 dollar pr. kg, så sent som 2009 var prisen nede i under 3 dollar pr kg. På topp i slutten av 2010 var prisen oppe i 10 dollar pr kg, nå er den på rundt 6,6 dollar pr kg. Trenden på futures-markedet er lett synkende.

– Mindre forurensende å spille på kasino

Fremtiden for mineralindustrien er preget av stor uvisshet.

Er man interessert i stor risiko, slår det en at det å spille på kasino ville vært et mindre forurensende alternativ enn å satse på marginale gruveforekomster.

Erik S. Reinert


– Usikkerheten er stor, og Nussir selv sier at deres produksjon vil utgjøre en promille av verdens årlige kobberproduksjon. Er man interessert i stor risiko, slår det en at det å spille på kasino ville vært et mindre forurensende alternativ enn å satse på marginale gruveforekomster.

Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, har ikke ønsket å kommentere denne saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK