Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Spor etter beltevogner graver seg dypt midt gjennom Ásávaggi, dalføret mellom Nussir og Ulveryggen/Gumppenjunni.

• Les også: I klinsj om arealinngrep
• Les også: Bryr seg ikke om reindriftas inngsigelser

– Dette er ikke våre spor. Våre spor går der nede, sier reineier Per Johnny Skum og peker ned mot Ásájaure-vannet. Sporene han peker på er nesten gjengrodde.

Kilometervis med spor

Vi følger gruveselskapets ferske spor, bak på reineierens ATV. Over fjell, gjennom bærtuer og myr. Det er vått og sleipt. Bratt. Sporene er dype, siden det snøsludder. De strekker seg kilometervis i dalen langs Nussirs fjellrygg. Området er kalvingsområde og trekkleie for reinbeitedistrikt 22, Fiettar.

Møter beltevogn

Ifølge gruveselskapets transportplan er planen å bore 300 hull i Nussirs fjellside. På folkemøtet i Kvalsund for en måned siden sa også gruveselskapets direktør, Øystein Rushfeldt, at noen av hullene var 1000 meter dype.

Mot oss kravler en beltevogn med tilhenger opp fjellsiden. Vi møter den på en av toppene. Den er på vei mot Folldal verk ved Repparfjord.

– Sporene graver seg dypere ned nå om høsten fordi det er bløtt, og gruveselskapet bruker store maskiner, sier Skum.

Skumle jernrør for reinen

Vi passerer røde stikker av plast. Noen av dem markerer veien opp til hullene gruveselskapet har boret i bakken for å lete etter malm. Noen ganger også selve hullene i bakken.

– Se her, her har de boret. Og der borte, sier Skum.

To hule jernrør stikker så vidt opp av bakken. Det ene er litt på skrå, det andre rett ned.

– Rørene kan være farlige for reinen, den vil ikke se dem når den kommer løpende.

Vi fortsetter videre langs Ásájávri. Målet vårt har vi lenge sett i Nussirs fjellside. Boreriggen.

– Bruker mye vann

Den grå plasten som dekker toppen av den rasler i vinden. En del jernrør ligger klare til bruk. De ligner på dem vi så stikke opp av jorden tidligere.

En møkkete ATV kommer kjørende opp mot riggen. Passerer reineieren. Den trekker en vannslange etter seg.

– Vi bruker mye vann når vi borer, forklarer Markku Lassila. Han kommer fra det finske selskapet Arctic Drilling Company, som borer etter malmprøver for Nussir.

Skremmer reinen

– Vi har vært her en måned nå. Men vi regner med å bli ferdige denne uken, sier Lassila før han forsvinner.

• Les også: Sanners gruve-ja strider mot folkeretten

Snart ser vi to orangekledde menn ta sporet gjennom dalen igjen. De har kursen tilbake mot Repparfjord.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Reinen forsvinner. Den liker ikke å bli forstyrra, sier Skum. Han er styremedlem i Fiettar.

Vi skal også tilbake til Kvalsund. Gjennom området som Direktoratet for naturforvaltning i sin høringsuttalelse synes er helt greit å regulere til gruvedrift. Selv om det er snøugler der, også.

– Jeg har sett snøuglenes hekkeplasser. Jeg syntes ungene så små ut. For små til å overleve, sier Skum når vi stopper ved den enden av Nussirs fjellrygg som vender mot fjorden.

Frykter støvet

Utsikten er vakker, ned mot to små vann. Bak der igjen ser vi Repparfjord.
To jernrør stikker opp fra jorda her, også. Per Johnny Skum kaster en liten stein ned i hullet for å sjekke hvor dypt det er.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Det er ikke spesielt dypt, sier han. Reineieren bekymrer seg for hva som vil komme.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Jeg tenker på veiene og luftesjaktene som skal gå langs den underjordiske gruva. Og veiene mellom dem. Jeg frykter støvet. Hva som skjer når reinen puster inn støvet. Under gruvedriften på 1970-tallet hadde reinen mye lungebetennelse.
At reinen slet med lungesykdommer fremgår også av Nussirs konsekvensutredning.

Nussir anmeldt i 2007

I 2007 anmeldte Reinpolitiet Nussir for grov miljøkriminalitet i disse områdene. Anmeldelsen gikk på overtredelse av lov om motorferdsel i utmark. De brukte tunge maskiner i reinens land uten dispensasjon. Saken ble henlagt.

– Saken ble dessverre liggende for lenge hos oss. Det er to års foreldelsesfrist på slike saker, sier Thomas Darell, sjef for retts- og påtaleenheten i Vest-Finnmark politidistrikt.

Borekaksdeponiet

Vi kjører tilbake mot Folldal verk, men tar en avstikker opp til de gamle dagbruddene på Ulveryggen. Hullene etter sist det var gruvedrift i Kvalsund på 1970-tallet. I et av de store kraterne fylles det borekaks fra oljeindustrien. Borekaks er det slammet som kommer opp fra havbunnen når oljeselskapene borer etter olje.

– Kommer det fra havet dette her? Spør Skum.

– Ja, forsåvidt, svarer jeg. Men det er kanskje riktigere å si at det er avfall fra boreriggene.

Forlatt månelandskap

I 2006 fikk Wergeland Halsvik A/S tillatelse til å deponere boreslam i de gamle dagbruddene. Ordfører Ragnar Olsen mente at det lå en miljøgevinst i å fylle igjen hullene med borekaks, i det som den gang ble omtalt som et forlatt månelandskap.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Jeg forholder meg til den tillatelsen som er gitt fra Fylkesmannen i Finnmark, sier ordføreren om borekakset i dag.

• Les også Fjerner månelandskap med boreslam

Bruker samme spor som tidligere

I Nussirs søknad står det at de skal følge sporene etter reindrifta når de ferdes på fjellet.

– Vi kjører i de samme sporene som har vært benyttet siden prosjektets begynnelse mange år tilbake i tid, skriver Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir i en e-post til NRK Sápmi.

– Gruva blir døden for oss

– Sporene er sammenfallende med de opprinnelige som reindrifta benytter fram til og langs Nussir-forekomsten, litt forbi Ásájaure. Deretter skiller de lag da de dekker forskjellige behov der vi har spor videre langs Nussir-forekomsten for boring, fortsetter han. Gruvedirektøren understreker at sporene er i henhold til dispensasjonen de har fått fra Kvalsund kommune.

– De følger ikke våre spor, sier reineieren og peker innover mot Ásávággi.

– Gruva blir døden for oss, sier Per Johnny Skum fra reinbeitedistriktet Fiettar.

• Les også: Avgjør Nussirs utslippstillatelse i år
• Les også: Ikke enige om avbøtende tiltak