Hopp til innhold

Kongekrabbe-antallet har stagnert

Kongekrabbeantallet i Barentshavet ser ut til å ha stabilisert seg, ifølge Havforskningsinstituttet. I stedet er det en ny art som krabber fram.

Kongekrabber

Kongekrabbebestanden har stabilisert seg melder Havforskningsinstituttet. Det ventes likevel ikke konsekvenser for krabbefisket, som er kvoteregulert.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ifølge forsker Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet, så har krabbeantallet stagnert på grunn av fiske og at andre arter har gjort sitt inntog i Barentshavet.
En av artene som kan være en konkurrent for den beryktede russekrabben er snøkrabba.

Snøkrabbe

Snøkrabben har gjort sitt inntog i Barentshavet, men forskerne er ikke sikre på hvor den kommer ifra.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Ikke lenger vekst i bestanden

Van der Meeren sier at kongekrabben nå definitivt er en del av naturen i nord, men at i forhold til de første 20 årene så er det ikke lenger en kraftig vekst i bestanden.

– Den er vel snarere gått litt tilbake. Fiske tar ut sin del, og delvis er det en helt naturlig utvikling i nye arter, forteller van der Meeren.

Når det kommer inn en ny art i økosystemet med masse plass og masse mat, er det vanlig at den dermed eksploderer i antall. Det vil naturligvis gå utover de andre artene som allerede finnes der.

Når det så går tomt for mat og fiskere også tar sin del, så vil antallet slutte å vokse og således gå ned igjen.

Til tross for at kongekrabbebestanden ikke vokser lenger, så tror van der Meeren ikke det vil gi noe særlig utslag på kongekrabbefisket som starter 1. august.

Snøkrabba kommer

En annen art som det ser ut til å bli mer av er snøkrabba, som er en ny art som har vandret til Barentshavet. Den minner litt om kongekrabba, men er mye mindre i vekst enn kongekrabben.

– For det ser ut som snøkrabben kommer for fullt i Barentshavet. Den lever det meste av samme type mat som kongekrabben, men vi er ikke sikre på hvor mye de overlapper hverandre, pga. at snøkrabben går dypere og nordligere enn kongekrabben, og den tåler ikke vanntemperatur som er over 6 grader, forteller havforskeren.

Bernt Magne Wilhelmsen

Leder av Sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjonen Bivdi, Bernt Wilhelmsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ennå ikke mulig å fiske

For kystfiskere er det ennå ikke mulig å fiske etter snøkrabbe, siden krabben befinner seg i Barentshavet. Havforskningsinstituttet og Bernt Wilhelmsen, leder av Sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjonen Bivdi, tror ikke at fiske etter kongekrabbe vil bli dårlig i år.

– Det er nok slik at kongekrabben er kommet for å bli og vi får ikke utryddet den, så vi får nok gjøre det beste ut av det. For oss f.eks. så er jo kongekrabben både en plage og en velsignelse, sier Wilhelmsen.

Han stiller seg tvilende til at kongekrabbebestanden virkelig har stagnert.

– Vi har ikke noe annet å forholde oss til enn det forskerne sier, men jeg vil synes det er rart hvis ikke bestanden vokser litt, for jeg tror ikke det er all verden som tas ut med kvotebasert fiske. Vel, vel, skal ikke påstå at dem tar feil, men det er litt rart om bestanden ikke vokser.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP