Mener unge slag-pasienter blir behandlet som gamle

«Legg på røret».

Willy Vigrestad står i døråpningen til terrassen og prøver å få oppmerksomheten til kona Anne Grethe Iversen. Han aner at noe er forferdelig galt.

Willy skulle egentlig vært nede ved garasjen denne søndagskvelden og hengt opp utelys, men samtidig som han har arbeidet, har blodtrykket begynt å bygge seg opp i hjernen. Trykket blir etter hvert så høyt at blodkar sprekker. Det har oppstått en hjerneblødning.

«Legg på røret».

Willy er redd nå.

«Det stikker i armen», sier han.

Willys hjerne får nå så lite blod at sentrale funksjoner svekkes. Kona Anne Grethe går mot sin 39 år gamle ektemann og ser en «markant» endring hos Willy: Taleevnen forsvinner, øynene ruller bakover, fråden står ut av munnen. Da 100 kilo tunge Willy Vigrestad deiser i parketten, har Anne Grethe allerede fått 113 på tråden. Livene til Willy og Anne Grethe blir aldri de samme igjen.

Var den som snakket mest

Det har snart gått to år siden Willy Vigrestad lå flat i gangen hjemme på Bryne. Siden den gang har han fylt 40 år. Det er det året «alle» fyller 40. Og fra å være den som har snakket mest og ledd høyest, sliter Vigrestad i dag med å få fram ett eneste ord.

– Ja, sier Willy Vigrestad, da jeg ringer på hjemme hos ham og spør om han er Willy.

En lammelse i høyre arm, litt halting, lite språk og et arr på i venstre side av hodet er det som avslører at Vigrestad fikk et kraftig hjerneslag den skjebnesvangre marskvelden.

– Det jeg husker best er at den ene overlegen sa til meg: Det er dårlige utsikter, jeg tror han kommer til å bli grønnsak, sier kona Anne Grethe.

Ektemannen var bundet til senga. Han kunne verken røre seg eller snakke – han klarte ikke å svelge engang. Men Willy ble ikke «grønnsak». Han kom seg ut av senga, og etter hvert ut av rullestolen.

– Det har vært en utrolig, hinsides, prosess å komme dit vi er i dag, og det har kostet veldig mye, sier kona Anne Grethe.

Flest eldre

Mellom 11.000 og 12.000 får hvert år hjerneslag i Norge, ifølge tall fra Norsk hjerneslagregister. Det overveldende flertallet av disse – 87 prosent – er over 60 år gamle. Hjerneslag kan i verste fall føre til døden, i beste fall har pasienten knapt merket slaget.

Men tilfellene av hjerneslag hos unge, som her er personer under 60, øker, ifølge en svensk studie fra 2013. Og på verdensbasis har antall slagtilfeller i aldersgruppen 20–64 år økt med 25 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet, ifølge en Lancet-analyse som omfattet 119 studier og ble omtalt i 2013.

Forskerne diskuterer om høy kroppsvekt og passiv livsstil kan være en årsaker til økningen, men hos mange unge – som hos Willy – er årsaken ukjent. 40-åringen var nemlig svært aktiv før hjerneslaget.

• LES OGSÅ: Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag

Må lære å snakke

I dag nøyer vi oss med å spasere over fotballbanen på Bryne skole. Willy skal til logopeden, noe han gjør tre ganger i uka.

– Kkk.

Willy jobber frem ordene. Uttrykket er konsentrert, han tegner med fingrene på bordet for å forklare.

«Kristiansand».

40-åringen er nesten på bar bakke. Det meste skal læres på nytt. Det er hardt arbeid, men har Willy noe valg? Med fire barn, kone og hus, og et langt liv igjen, er det ikke et alternativ å gi opp.

Ikke rigget for yngre pasienter

Økningen blant de unge til tross: Hjerneslag er fortsatt noe som først og fremst rammer eldre mennesker. Dette byr på problemer, ifølge Anne Grethe.

– Helsesystemet i Norge er laget for å motta gamle og eldre mennesker, det er ikke laget for å ta inn yngre folk, sier hun.

Etter seks uker på rehabiliteringsavdelingen på Lassa i Stavanger overtok Time kommune det formelle ansvaret for Willy. Han og kona er ikke nådige i sin kritikk av behandlingen som kommunen tilbød.

– De hadde bestemt at han skulle på et gamlehjem, sier Anne Grethe.

Sivdamheimen er et rehabiliteringssenter som ligger ved bredden av Frøylandsvatnet på Bryne. Senteret har også plasser for demente.

– Jeg ble sint og sa: Det kommer ikke på tale. Willy skal ikke sitte stille å se ut på Frøylandsvatnet.

– For passivt opplegg

Willy ble også tilbudt sykeseng, heis, alarm og andre hjelpemidler i huset. Anne Grethe synes imidlertid at opplegget var altfor passivt, og at det inneholdt for lite trening.

– Jo, han kan få heis på huset, han kan få alarm, men det er ikke det jeg vil. Jeg vil at mannen skal opp å gå. Han er 39 år gammel, han har et langt liv igjen å leve!

Hun bestemte seg derfor for å ta med seg Willy hjem og gjøre mye av jobben selv. Der startet «Prosjekt pappa».

Den ene veggen i stua på Bryne er tapetsert med familiebilder. De aller fleste på disse bildene ble involvert i arbeidet med å få Willy frisk. Da Anne Grethe kom hjem fra lærerjobben terpet hun på språk og snakking med Willy. Svigerfar tok ham med ned i kjelleren for å lære ham å bruke verktøy igjen.

– Jeg måtte selv ringe en logoped, for det fantes ingen logopeder i Time kommune. Det kunne de dessverre ikke tilby, sier Anne Grethe.

Fortsatt går det meste av fritiden hennes med til å trene opp Willy, som før hjerneslaget jobbet som regnskapsfører i et selskap på Bryne.

– Vårt inderlige ønske er mer logopedtrening og opplæring i norsk, lesing, data og matematikk, sier hun.

Strever med angst og depresjon

Ifølge professor og hjerneslagekspert Ulrike Waje-Andreassen på Haukeland i Bergen, blir de unge hjerneslagpasientene ofte glemt i helsevesenet.

– Vi må være mer oppmerksomme på de unge pasientene. Selv om de er færre enn de gamle pasientene, har de et mye lengre liv å leve med sine utfall. De strever også veldig med angst og depresjon når de oppdager at livet ikke er som før, sier hun.

• LES OGSÅ: Yngre slagrammede sliter med å komme tilbake til hverdagen

I intervjuer med 16 slagrammede menn og kvinner mellom 21 og 67 år har forskere ved Høgskolen i Hedmark avdekket at mange opplever oppfølgingen de får i kommunene som mangelfull.

Mange flere blir påvirket når hjerneslag rammer unge mennesker. På Bryne er skolen akkurat slutt. De fire barna strømmer inn en etter en. Sykdommen til Willy Vigrestad påvirker hele familien hver dag. Alt handler om å sykdommen og arbeidet med å gjøre pappa bedre. Og det finnes ingen prognoser – ingen tør å spå hvor frisk Willy kommer til å bli.

– De få vi vet om som har fått en skade som hans, har blitt enslige, mistet sitt eget hjem og omsorgen til sine barn, sier Anne Grethe.

Kommunen vil ikke kommentere

– Her foregår all opptrening for slagpasienter i Time kommune – fra 0 til 100 år.

Kommunalsjef for omsorg i Time kommune, Anlaug Ringvold Mesfin, viser oss rundt på Sivdamheimen på Bryne. Det var her Willy ble tilbudt plass da han ble syk. Senteret har blant annet to treningsrom.

Willy Vigrestad har fritatt Mesfin og kommunen for taushetsplikten, og gir dem dermed lov til å kommentere saken hans. Men det vil de ikke.

– Vi går ikke inn på enkeltsaker i media. Dersom denne familien har lyst å møte oss og det er noe de er misfornøyd med, vil vi mer enn gjerne møte dem. Da kan det også hende at vi lærer noe og kan gjøre ting bedre, sier Mesfin.

• LES OGSÅ: Slagpasient måtte vente over fire timer på legevakta

Hun mener behandlingen i kommunen er tilpasset også unge slagpasienter.

– Behandlingen er individuelt tilpasset. Fagfolk vurderer hver enkelt bruker og deres potensiale for trening – og der kommer ikke alder inn.

Mesfin understreker at opptreningen foregår med fysio- og ergoterapeuter – og logopeder.

– Vi har en logopeditjeneste i Time kommune som vi bestiller inn, og de gjør sine vurderinger i forhold til hver enkelt pasient, sier hun.

Håper på å kjøre bil igjen

Psykolog Erlend Ronold starter et dataprogram på en PC på rehabiliteringssenteret på Lassa i Stavanger.

– Jeg vil at du skal hvile blikket godt på skjermen.

Willy har gru-gledet seg til denne dagen i flere uker. Han skal nå gjennom en flere timer lang nevropsykologisk test. Resultatet av testen bestemmer om Willy kan få førerkortet tilbake. Men testene er strenge: Hvis ikke reaksjonsevnen til Willy er god nok, anses han som en fare i trafikken.

• LES OGSÅ: Gir 10 millioner til infokampanje om hjerneslag

Det kan godt være det er en stund til Willy kan få kjøre bil igjen. Han håper inderlig på mer frihet og å gjøre seg langt mindre avhengig av familien og kona Anne Grethe.

– Det er fortsatt en annerledes hverdag. Vi har mange begrensninger og mange hensyn, men vi er på vei til å få det til å gå rundt, sier hun.