Peter Höjer er navnet på mannen som nå har satt seg fore å fortelle oss hvordan Al Capone egentlig var.
Ifølge Höjer var ikke Capones liv preget av kjendisstatus og storslåtte fester. Han var ukjent for de fleste gjennom store deler av sitt liv, og var bare én blant mange mafiabosser som gjorde Chicago utrygg i sin levetid.
Og i sine siste leveår levde Capone et nesten oppsiktsvekkende anonymt liv – med tanke på hvilken kultstatus han har i dag. For interessen for denne kriminelle samfunnsmanipulatoren blomstret opp igjen noen tiår etter hans død.
– Fascinasjonen for ham handler om at han var en fattig innvandrer som klarte å få innflytelse og makt. I USA har man en sterk tradisjon for å mytologisere skurker som kommer fra fattigdom og slår seg opp. Vi har Billy The Kid og Jesse James i samme tradisjon, sier Höjer til NTB.
Han mener Capone var nesten som våre dagers dokusåpekjendiser; Han var både elsket og hatet, beundret og mislikt.
Capones hus for salg
Som historiker har Höjer lenge interessert seg for Chicago i perioden da gangsterne herjet for fullt, og store omveltninger og depresjon slo inn over USA.
– 1920- og 1930-tallet var en brytningstid preget av jazz, fattigdom, mange gangstere, forbudstid og knatrende maskingevær, sier forfatteren til NTB.
Men det skulle ikke bli lett å komme nært innpå den myteomspunnede gangsteren. Kildene spriker. Kona var ytterst privat. Sønnen skiftet navn og Capone selv førte ikke dagbok.
Så for å skrive «Al Capone. Gangsteren og den amerikanske drømmen» gjorde forfatteren flere reiser til Chicago for å oppsøke originalkildene.
– Jeg var blant annet i Chicago i 2008 og fant det gamle huset hans i et respektabelt strøk på South Side i Chicago. Det var til salgs – for «bare» 400.000 dollar. I salgsannonsen sto det at huset hadde en spennende historie, men Al Capones navn var ikke nevnt.
Til god hjelp under skrivingen var også Kungliga Biblioteket i Humlegården. Via deres trådløse oppkobling fikk historikeren lastet ned avisartikler fra 1920–1930-årene. Höjer har også konferert med en amerikansk jussprofessor.
Han fortalte også i NRKs Dagsnytt 18 at via arkivet til Chicago Tribune, fikk han tilgang til alt som var skrevet om gangsterkongen på tiden han var aktiv.
Blant annet ble den berømte gangsteren, som både politi og andre bander ønsket å få has på, skutt bare én gang – av seg selv.
– En ung Capone spilte golf da en skarpladd pistol gikk av. Det stod i en liten notis i Chicago Tribune, forteller Höjer til NRK.
– Demonisert og romantisert
En av de mest interessante opplysningene i biografien stammer imidlertid fra småkjeltringen Red Rudenskys memoarer. Han skriver hvordan det var å dele celle med den da verdenskjente gangsteren.
Det er etter hvert et ganske knust menneske som beskrives – i stor kontrast til det bilde de fleste har av Al Capone – en mann som hadde mange liv på samvittigheten da han endelig ble buret inne – for skattesnusk.
Forfatteren selv mener Al Capone både er blitt demonisert og romantisert av ettertiden. Selv ville Höjer speile Capone i lys av sin samtid og Chicago – kjent som verdens mest kriminelle by på det tidspunktet.
Höjer synes også det er interessant å trekke fram at Capone også var småbarnspappa. Han var også en mann som villig stilte opp når journalister ringte på døra. Videre var han kjent for sine mange æreskodekser. Han lot familien til sine motstandere gå i fred og var ufarlig for mannen i gata.
Døde av syfilis
Mest interessant synes Höjer imidlertid det er at Capone, som var megakjendis i 1930-1932, levde mesteparten av livet sitt uten særlig medieoppmerksomhet.
– Etter 1939 og fengselsstraffen på Alcatraz, var det ingen som tok særlig notis av ham da han returnerte til Palm Island og Florida. Her levde han et meget stille og rolig liv og alt tyder på at det var en merket og tidvis forvirret mann som nå tok fatt på livet i frihet.
– Han var svært nedbrutt og forvirret av syfilis som også rammer hjernen etter en stund, fortalte Höjer på Dagsnytt 18.
25. januar 1947 døde han – bare 48 år gammel. Han hadde sin nære familie hos seg. Begravelsen fant også sted i stillhet, med bare de aller nærmeste til stede, forteller historikeren.