– Jeg tror humoren har utviklet seg ganske mye fra bare for noen tiår siden. Da var det mye mer uskyld, og det handlet om å le sammen med folk. Som da jeg så på Leif Juster på tv hos besteforeldrene mine. Det var veldig koselig og søtt, men aldri farlig.
Den grensen er tråkket over i dag. Nå har det blitt mer brutalt, slik at det som er pinlig, er morsomt, mener han.
– Desto mer som blir avslørt, og jo slemmere det er, jo morsommere er det, sier Erlend Loe.
De privatgrensene som fantes før, har vi på mange måter opphevet mener forfatteren. Loe nevner sosiale nettverk som Twitter og Facebook, der folk deler alt med hverandre.
– Intimsfæren har blitt mye trangere, så jeg tror vi har bedt om dette bråket selv, sier han.
– Eldre mennesker underrepresentert
I Loes nyeste roman «Vareopptelling» møter vi hovedpersonen Nina Faber. Hun er 65 år og poet. Nå prøver hun å gjøre en siste krampetrekning for å gjøre et aller siste comeback som forfatter. Det går ikke som hun hadde håpet, og da reagerer Nina med å ta kraftig affære.
Rent fortellermessig er det mye å øse av når det gjelder litt eldre mennesker, mener Loe.
– Jeg synes at eldre mennesker er underrepresentert i en del fiksjon, Det lages stort sett både bøker og filmer om unge mennesker, der livet går fort avsted og det skjer heftige ting.
– Det er mye stoff å hente når det gjelder eldre mennesker, som har vært med i et langt løp. Nå begynner det å stagnere og mange innser den brutale konstruksjonen bak det hele. Det gjelder for eksempel ensomme eldre. Her ligger det mye dynamitt, altså krenkelser – og ikke minst brutaliteten – som man på en måte innser mer og mer jo eldre man blir, sier Erlend Loe.
Har sansen for det bitre
«Vareopptelling» er en historie om en ganske krenket dame som på en måte når siste skanse. Der ligger det både mye smerte og humor, mener Loe.
– Jeg har veldig sansen for den typen humor som er av den litt urimelige, bitre og sinte typen folk.
Erlend Loe debuterte som forfatter for 20 år siden, med «Tatt av kvinnen». Han har siden skrevet flere bøker med en litt mørk humor som undertone.
- Anmeldelse:
– Hvor ofte har du hatt det som Nina Faber?
– Jeg har latt virkeligheten være litt slemmere med henne. Men jeg har også fått blandede kritikker. Men Nina sier selv at hun aldri helt har truffet tiden. Altså de som sitter i radioen, og i aviser, og lager anmeldelser. Der har hun aldri helt vært innenfor. Det har ikke bare med talent å gjøre. Det handler vel så mye om å være på rett sted til rett tid.
Hvilken suksess man oppnår her i livet, handler mye om flaks. Det gjelder både når det gjelder kunstnere, forfattere og musikere, mener Loe.
– Det er mange som helt åpenbart er talentfull, men som aldri treffer den tiden de lever i. Det handler mye om å være på riktig sted til riktig tid. Det kan jo ikke kontrolleres. Det er en tilfredsstillelse i å være god, men også i å bli sett.
– Hvorfor ville du skrive om akkurat dette?
– Jeg syns det er fornøyelig med bitre og krenkede mennesker, selv om det kanskje høres litt rart ut. Planen er at dette skal bli en film. Da liker jeg veldig godt denne eldre lyrikeren, som på utgivelsesdatoen ikke helt klarer å takle det som skjer.
– Jeg har laget noen karakterer som bærer på en aggresjon. Jeg får ut mye grums av å skrive. Enkelte av mine karakterer har kommet til et punkt der de knekker. Jeg syns det er fint at de kan få være rent instinktivt sint, sier Loe.
Fortsatt tabu
– Må det være alvorlig for å være morsomt?
– Min siste bok er nok morsom fordi det står så mye på spill. Nina går fra vanlig verdighet, der man skjuler de aller tyngste følelsene. Men Nina tar skrittet ut, og reagerer så åpent. Da er man veldig naken.
Det finnes likevel noen områder hvor man bør trå forsiktig, mener Loe.
– Innenfor litteratur ser jeg ikke noen temaer som ikke kan behandles med humor. Det handler bare om hvilke måte du gjør det på. Sånn sett har jeg ingen tabuer. Men nærmer du deg områder med dødelig sykdom, død på uskyldige, terror og pedofili, er det fare for å såre noen, så her ville jeg voktet meg vel, sier Erlend Loe.
