Som ung journalist fekk Guillou betalt for å gje opplysingar til den sovjetiske etterretningtenesta på 60- og 70-tallet.
Jan Guillou sjølv prøver å bagatellisere kontakten med KGB, og omtaler det som ein slags leik. Han trur heller ikkje at informasjonen han gav var verdt noko særleg.
- Høyr Guillou sjølv om saka, og kva Per Egil Hegge tenkjer om avsløringane:
Ikkje nemnt i memoarane
KGB-kontakten nemner han heller ikkje i memoarane sine, fordi han meiner at dette var ein blindveg i livet hans, som ikkje førte til noko.
Men i dag seier ein tidligare KGB-sjef til avisa Expressen at vervinga av Guillou var viktig for organisasjonen, og at informasjonen han gav var nyttig.
Jan Guillou trur ikkje at avsløringa kjem til å påverke omdømmet hans.
- Dette vert nokre dagar publisitet, deretter ristar alle på hovudet av det, seier Guillou.
Omdømmet vert påverka
Tidlegare Aftenposten-redaktør og Moskva-korrespondent, Per Egil Hegge, meiner det er ynsketenking frå Guillou si side, og at dette kjem til å påverke korleis Jan Guillou vert oppfatta.
- Ryet til Jan Guillou har fått seg ein kraftig bulk, seier Per Egil Hegge til NRK.
Hegge meiner at ved å late seg verve, har ein trakka over ei grense. Han trur at også Guillou forstår dette, og at han difor prøver å pakke det inn som noko uskuldig.
- Det er skilnad på drive jounalistikk og å verte betalt for å gje opplysingar til etteretningstenesta, meiner Per Egil Hegge.