”Yatzy” er en film med store tema og drama, men den nøyer seg med å pirke i det vesentlige. Den dreier seg om barnevern, forsterhjem og forbrytelse, men forteller mest om et kreert ungdomsmiljø nær svenskegrensen.
Først sitter en gutt i klesskapet mens det brenner rundt ham. Som vanlig i film klarer han å sparke opp døren i siste sekund, når det bare så vidt er pust igjen i ham.
I neste sekvens blir 15-åringen tvangssendt til forsterhjem på Finnskogen. På det tidspunkt skjønner vi ikke bæret. For gutten er pen og grei og sunn i huden og fortoner seg som dydsmøster i forhold til de kaffedoktor-drikkende snålingene på det nye stedet en kort mopedtur fra riksgrensen.
Han kjenner seg utenfor der ute. Men han erobrer den mest attraktive jenta og er der på første hjemme-alene-festen. Og vi skjønner fremdeles relativt lite. Men vi vet at Daggi filmer sitt liv.
Vi får en dryppvis oppklaring gjennom hans egne videopptak. Jo, barnevernet hadde vel grunn til å sende ham bort.
Det er voksne mennesker med i historien et sted, men i liten grad i filmen. Filmen er med og for ungdom og fanger kanskje litt av ungdoms væremåte. Den er ung, og jeg synes i tillegg at den er umoden. Den har ikke avklart sine egne tanker og sin egen ide. Hendelser er ulogiske. Psykologien som filmen gjenspeiler, er tynn og kaotisk.
Det å spole opp en 15 år kort livshistorie full av ekstremer, er en krevende sak.
Harald Rosenløw Eeg som skrev boken og filmmanuskriptet og regissøren Katja Eyde Jacobsen, nøyer seg med å pirke i utfordringen. Men det virker som om de har forsøkt å få til noe annet. Den filmen som presenteres nå, ser uferdig ut.
Filmstilen er konvensjonell, altså ikke spesielt ung, men motebildet er oppdatert og musikk-scorene er ganske nye og kanskje i disharmoni med det ungdomsmiljøet filmen viser.
Jeg gir filmen 2 – to – stjerner.
