Hopp til innhold

Vellykket Max Manus

"Max Manus" er en god og sannferdig film. Men filmen er ikke helt ekte, mener NRKs anmelder.

Aksel Hennie i "Max Manus".

Aksel Hennie i 'Max Manus'.

Foto: Foto/Copyright: Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS

5 stjerner

To kamerater i Sandefjord har lekt seg med film og redigeringsutstyr siden de var små. Nå er de debuterende spillefilmregissører med en av norsk films dyreste og mest prestisjefylte produksjoner. De heter Joachim Rønning og Espen Sandberg. Filmen er ”Max Manus”.

De har fått det til. ”Max Manus” er en god film. Den ser sannferdig ut. Episodene er slik heltene selv har fortalt oss og historikere har bekreftet. Typene er til å tro på, og de er visst litt billedlike.

Men filmen er ikke helt ekte. For å få til likheten og koloritten brukes det parykker med til dels unaturlig hårfeste, Kong Haakon har falsk bart, en av sabortørene er blendende ”ny” i hårfargen. I et bilde er snøen også kunstig. Litt for mange av de historisk riktige klærne, ser ubrukte ut. Det er dumt at slikt synes, for det uekte ødelegger illusjonen.

Men ellers er filmen norsk og patriotisk og veldig heroisk. Slik trefningene er arrangert i filmatiseringen, må man si nordmennene kommer usannsynlig godt fra det, usannsynlig mange ganger.

Dramaene er ikke overdramartisert. Musikkbruken er behersket, bildene er gode, tidsbildet er godt, detaljer som kunne få et gatebilde til å skjære seg, for eksempel, er kamuflert med både et og to og tre vedlag, og den patina som som er lagt til gjennom datamanipulering og laboratorietriksing, er greit utført. Komprimeringen av stoffet er god. Overgangene sitter. Filmen har puls. Vi har en naturlig følelse av at tiden går. Handlingen strekker seg over de fem krigsårene.

Kamera følger Max Manus. Det er plass til både eventyrer, røver og patriot i Aksel Hennies portrett av ham. Vi synes vi fanger inn mange og mye rundt ham også. Særlig den del av Oslo-gjengen som Manus aksjonerte sammen med. Vi aner personlighet og karakter. Men filmen er mest opptatt av aksjonene. Altså av historiens action. Sabotasjen. Sprengningen av tog, skip og bygninger.

Det er tankevekkende i dag å bli minnet om at sabotasjen som våre helter utfører, heter terrorisme på den andre siden.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters