Severdig Munch-utstilling

Munch-museet har levert en solid faglig pakke som det står respekt av.

Parallelt med lansering av en komplett katalog over hans malerier i fire gedigne bind, åpner man også utstillingen ”Munch blir ”Munch” - Kunstneriske strategier 1880-1892”, som i seg selv er en begivenhet.

Rekonstruksjon av Munch

Det sentrale ved denne utstillingen er rekonstruksjonen av Munchs skandaleutstilling i Berlin i 1892. Museet har klart å skaffe til veie en rekke av de 55 verkene som den gang ble vist. Utstillingen i Berlin ble noe av et gjennombrudd for Munch på mange plan.

På bakgrunn av en utstilling i Kristiania (Oslo) samme år, var han blitt invitert til å stille ut i kunstnerforeningen i Berlin. Det kritikere oppfattet som uferdig og skissemessig – det radikale i hans malemåte – skapte såpass mye oppstuss blant kritikere og medlemmer i foreningen at et flertall på en ekstraordinær generalforsamling stemte for å stenge utstillingen etter bare fem dager.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Munch visste å nyttiggjøre seg dette og vendte det hele til en suksess. Med ett ble han berømt og beryktet som enhver avantgardist med respekt for seg selv. Han ble et kjent navn i tysk kunst og han sørget for at utstillingen ble sendt på turné til andre byer i Tyskland.

Det er først gang man rekonstruerer Munchs 1892-utstilling. Det gjør det mulig for et større publikum å danne seg et bilde av det som den gang vakte slik oppsikt og ikke minst, få en klarere forståelse av hvor Munch sto kunstnerisk rett før han malte det som har blitt det gjengse og forterpede bildet av Munch - hans angst- og kjærlighetsmotiver videre utover i 1890-årene, som Skrik, Madonna og Sjalusi.

Ikke minst viser utstillingen at Munch eksperimenterte i til dels forskjellige retninger med hensyn til malemåte og stil, og ikke er så enhetlig som vi kanskje tror. Dette bidrar til å tegne et mer sammensatt og fasettert bilde av Munchs maleri.

Den unge Munch

Den første delen av utstillingen viser Munchs utvikling fra han 16 år gammel bestemte seg for å bli maler og frem til skandaleutstillingen i Berlin. Det er fascinerende å kunne følge ham fra hans tidlige tegninger som tenåring og frem til det som i dag er hans kjente signaturverk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Man får et innblikk i hvordan han etablerer seg som kunstner, inspirert bl.a. av det realistiske og impresjonistiske hos Christian Krohg som sammen med bl.a. Fritz Thaulow, fungerte som viktige støttespillere for Munch. Munch tok parti for den fremadstormende radikale kunsten og dens brudd med det akademisk utpenslede.

Utstillingen er pedagogisk i beste forstand. Den har for det første et klart plot som en detektivfortelling, nemlig forsøket på å rekonstruere en tidligere utstilling. Det er dessuten akkurat passe med supplerende informasjon i form av veggtekster og dokumentariske fotografier som gir viktig holdepunkter for å forstå gangen i utstillingen. Det er også laget en omfattende katalog som gjengir verkene og byr på mange solide artikler for de interesserte.