Billy the Kid og Osama bin Laden har en ting til felles: Begge er Wanted! Dead or Alive!
Cowboyene er USAs svar på våre vikinger. Men i motsetning til våre politikere og kongehus som holder seg langt unna vikinghjelmer, tar amerikanske presidenter gjerne på seg cowboyhatten den dag i dag og bruker cowboyspråket med lyst og glede.
- Nødvendig
- Det er en slags nødvendighet for å bli valgt, for å vise at man er handlekraftig og villig til å skyte fra hoften, sier NRKs tidligere USA-korrespondent Joar Hoel Larsen.
Han ser i boken "Dead or Alive" på cowboyer i amerikansk historie fra Davy Crockett til George W. Bush.
Og det var nettopp president Bush som brukte uttrykket fra ettersøktplakatene i det Ville Vesten anno 1880-tallet da han ble spurt om hvordan han ville forholde seg til Osama bin Ladens videre skjebne en uke etter angrepet 11. september 2001.
- Bush har aktualisert cowboymyten i amerikansk politikk. Men den har alltid vært der, fordi den har en sentral del i amerikansk historiebygging, fastslår Hoel Larsen.
En hederskar
Mens intellektuelle østkystliberalere så vel som europeere ser på cowboybegrepet som noe negativt ladet, så er det for jordnære folk flest i Midtvesten og de gamle westernstatene et hedersnavn.
- For dem er cowboyen han som ryddet landet, bygde staten, som var deres egen bestefar eller oldefar. Og det er positivt ladet i flere stater og større velgergrupper, sier Hoel Larsen.
Om ikke Barack Obama med Texas-født mor ifører seg cowboyhatt like gjerne som George W. Bush, så bruker han ifølge forfatter Joar Hoel Larsen samme tøffere enn toget-tonen som skal appellere til de samme velgergruppene:
At jeg er like tøff som deg, og jeg er like villig til å ta sjanser og skyte fra hoften som deg.
- Både John McCain og Obama bruker dette språket der de konkurrerer om å være commander in chief, selveste verdenssheriffen. Den eneste som ikke har det, er Joe Biden som kommer fra staten Delaware på østkysten og ikke har en sjanse til å virke troverdig dersom han hadde prøvd, sier Hoel Larsen muntert.
Skitne og nederst
Forfatteren og journalisten kjørte rundt i amerikanske frontierstater i fjor, og oppsøkte historiske arnesteder som Dodge City for å portrettere cowboylegender som Davy Crockett, Jesse James, John Wesley, så vel som for å fortelle historien om hvordan vesten ble vunnet.
Men med boken ønsket han også å vise hvordan sentrale verdier i dagens USA er blitt utviklet gjennom en bevisst mytologisering av sin fortid ikke minst cowboyene.
Det er et paradoks at man i et land som er opptatt av vinnere og millionærer, trekker fram cowboyene. De var skitne kvegdrivere nederst på rangstigen. Ikke annet enn en hest og revolver eide de, men blir i dag tatt til inntekt for noe av det mest konserverende og konservative, fastslår Hoel Larsen.
Bare hatt
Men mens de ekte cowboyene var mest opptatt av å overleve, og langt fra tøffet seg eller tok unødige sjanser, så er det Hollywoods mytologiserte cowboybilde som lever med sine overdrevne revolverdueller, og renvaskede, hvitbehattede helter som John Wayne og Roy Rogers.
- Det er dette bildet som presidenter og presidentkandidater følger opp. Cowboypuristene peker på at cowboyene fulgte sine egne koder, der man samarbeidet og delte vann og ammunisjon med hverandre. De mener at George W. Bush med sin politiske fremferd bryter med den egentlige cowboyoppførselen, sier Joar Hoel Larsen videre.
Nå er ikke president Bush særlig anerkjent som ekte cowboy heller, ifølge boken. Ranchen i Texas som han hyppig besøker, kjøpte han i 1999, og der finnes verken kveg eller hester. Han er, som texanerne drepende sier om wannabe-cowboyer All hat, no cattle altså bare form, uten innhold.