Det er ikke bare hørselshemmede som kan ha glede av teksten, viser en masteroppgave skrevet av Janne Skovgaard Kristiansen. En omfattende spørreundersøkelse viser at vanskelige dialekter og knitring fra godteposer gjør at flertallet mener det er praktisk med tekst.
- En respondent sa det var deilig å tygge baconcrisp, rasle med posen og likevel få med seg dialogen, forteller Skogaard Kristiansen.
- Teksten forstyrrer
Det er ikke mange norske filmer som blir tekstet. I år er det kun fire norske filmer tekstet. Generalsekretær Leif Holst Jensen i Norske film og tv-produsenters forening har tidligere tatt utgangspunkt i at publikum synes teksten er et forstyrrende element.
- Vi tar undersøkelsen veldig alvorlig, men jeg leser undersøkelsen slik at det ikke er 70 prosent som er positive, det er 70 prosent som ikke er negative - det er en stor forskjell på de to tingene, understreker han.
- Et visuelt medium
Ifølge Holst Jensen i Produsentforeningen mener produsentene teksten går ut over det kunstneriske uttrykket.
- Slik produsenter og regissører ser det er problemet rett og slett at teksten komprimerer mye av det som blir sagt. Det forstyrrer det visuelle. Film er et visuelt medium og mange mener at det må være mulig i Norge å se film uten teksting, sier han.
Glad for støtten
Men den nye undersøkelsen viser at det bare er en av fem som synes teksten er irriterende. Forbundsleder i Hørselshemmedes Landsforbund, Knut Magne Ellingsen, er glad for støtten fra de hørende.
- Det forteller jo at også vanlige kinogjengere gjerne vil ha tekstet norske filmer fordi det gjør det lettere å få med seg alt som blir sagt. I tilegg så finnes det jo 600.000 hørselshemmede som er helt avhengig av teksting for å kunne gå på kino, sier han.
Krever obligatorisk teksting
Lange Flate ballær 2 har nytt godt av en frivillig ordning der staten spanderer utgiftene til teksting. Men det er ikke nok med frivillighet, mener Hørselshemmedes Landsforbund. Denne uken leverer de sitt høringssvar til nye forskrifter for filmstøtte. Kulturministeren får klar beskjed.
Staten har spandert teksting av Lange flate ballær 2.
Foto: SF Norge AS- Denne frivillige ordningen har slett ikke fungert, det er bare et fåtall filmer i denne perioden som har blitt tekstet. Jeg er hellig overbevist om at den eneste måten vi får til teksting av norske filmer på er at det stilles et obligatorisk krav om teksting for å få statsstøtte, sier Ellingsen.
Venter på digital kinodrift
Leif Holst Jensen i Produsentforeningen understreker at han ikke er i mot teksting, men tvangsteksting håper han å slippe unna. Han ber de hørselshemmede vente i tre til fire år på at ny teknologi skal gjøre det enklere å tekste filmene.
- Når det blir digital kinodrift vil det være mulig for den enkelte kinoeier å velge teksting eller ikke med et tastetrykk, som du gjør med TVen hjemme. Den typen teknologi har vi ventet på og vi vil vente med teksting av alle filmer til det er innført, sier Holst Jensen.
Si din mening: Ønsker du tekst på norske filmer eller ødelegger det for filmopplevelsen?
