Han er leder i den norske avdelingen av ytringsfrihetsorganisasjonen PEN.
- Denne gylne anledningen til å sette fokus på menneskerettighetssituasjonen i Kina, og for Kina å demonstrere konseptet menneskerettigheter, ser ikke ut til å bli benyttet, sier Heger. Han er skuffet over det han ser.
Strammer opp
- Mediene er i ferd med å overse den kompliserte menneskerettighetssituasjonen. Kina bruker situasjonen til å stramme til, ikke å løse opp; og dette slipper de unna med, sier Heger.
Les:
Kinaforsker Harald Bøckman blir nektet innreise til Kina, artister som skal opptre blir pålagt restriksjoner, og i går ble det kjent at journalister ved det internasjonale pressesenteret i Beijing likevel ikke får fri tilgang til politisk sensitive nettsider.
- Redde for dårlige arbeidsforhold
Stipendiat Andreas Selliaas er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han ser de samme tendensene som Heger.
- Det har ikke vært mange kritiske reportasjer i norske medier om forholdene i Kina. Dette kan være tegn på at journalister er redde for at arbeidsforholdene når man kommer dit skal bli dårligere.
Selliaas sier at sensuren ikke nødvendigvis er myntet på utenlandske journalister.
- Hvis myndighetene stenger tilgangen til enkelte nettsider kan dette også være for å hindre at vanlige kinesere får tilgang
Olympisk stress-syndrom
På sin blogg skriver Selliaas at både IOK, kinesiske myndigheter og de kommersielle kreftene nå sveiver i gang en karusell som retter all oppmerksomhet mot OL. Han mener journalistene kan være i ferde med å rammes av det han kaller ”det olympiske stress-syndromet”.
- Fordi journalister gjerne vil dekke dette gjør de kompromisser i forhold til pressefrihet og menneskerettighetsaspektet.
- Dra med åpne øyne
Sportskommentator i VG, Truls Dæhli, reiser i utgangpunktet ikke for å rapportere om brudd på menneskerettigheter.
- Det er viktig å dra til Kina med åpne øyne og ikke være så forutinntatt som mange mener vi bør være. Jeg synes man skal se og høre og rapportere slik ting er.