Hopp til innhold

Eventyrlige salgstall for kiosklitteratur

Norske kiosker selger rekordmange bøker. Salget av serieromaner er doblet på fem år.

Frid Ingulstad

Serieromanforfatter Frid Ingulstad er Norges mestselgende forfatter.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Cappelen Damm står for 50 prosent av markedet innen såkalt kiosklitteratur - og tjener gode penger på det. På fem år har salget økt fra rundt 50 millioner til over 100 millioner kroner.

Morten Flatland, salgs- og markedsdirektør for massemarked i CappelenDamm, er fornøyd.

- Nå er 33 serier til enhver tid ute på markedet. Dette står for omtrent halvparten av bokomsetningen i dagligvare og kiosk, sier han.

- De leser og leser og leser

Bøkene står lett tilgjengelig foran kassa på Rimi eller ved smågodtet på Smart Club. I tillegg kommer alle abonnentene.

Cecilie Naper, Førsteamanuensis ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag er ikke overraska over at salget er dobla i løpet av fem år.

- Lesere av kiosklitteratur leser veldig mye mer enn alle andre. Til gjengjeld går de ikke i teateret, på konserter eller museer. De leser og leser og leser, sier hun.

- Vil bare fortsette å øke

Naper tror salget av norske historiske kjærlighetsromaner av kvinnelige forfattere og med en kvinnelig heltinne bare vil øke.

- Så lenge leserne vil ha det, vil salget bare fortsette å doble seg. I kioskverdenen finnes det ikke litteraturpolitiske støtteordninger. Her er det lønnsomhet som ligger i bunn, og som er grunnen til at det blir mer og mer av dette, sier hun.

Forlaget vil få deg hekta

På nettsidene til Cappelen Damm kan du ved et tasteklikk sikre deg den første boka i den nye serien ”Teppefall” gratis. Men noen får også boka uten å ha bedt om det. Kanskje er du en av de 350.000 som har fått en gratis bok i posten. Slik håper forlaget å få deg hekta.

Og hvem som mottar bøkene er nøye gjennomtenkt og valgt ut i forhold til hvor du bor, sivil status og utdannelse.

- Vi prøver å finne dem som kjenner denne litteraturen, og som liker å lese den, forklarer Morten Flatland.

Kulturstrøm

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm