Hopp til innhold

Departement ber om tysk hjelp

Kulturdepartementet vil likevel ha tysk hjelp til å identifisere sovjetiske krigsfanger som er gravlagt i Norge. Tidligere har Norge avvist et samarbeid.

Tjøtta krigskirkegård

På Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Nordland ligger nærmere 7000 ukjente russere begravet. Kun 800 er identifisert.

Foto: Kari Skeie / NRK

Under 2.verdenskrig døde over 13 000 sovjetiske krigsfanger i Norge. Svært få av disse er identifisert med navn.

I september fortalte P2-programmet Detektor at norske myndigheter har avvist å samarbeide med tyske forskere om identifisering. Men nå søker altså departementet likevel tysk hjelp.

Identifisering gir verdighet

Direktør Odd-Bjørn Fure ved Holocaust-senteret i Oslo mener det er viktig at man nå tar tak i denne historien.

- Jeg ser svært positivt på dette, for det dreier seg om å gi verdighet til døde personer som ble brakt til Norge som slavearbeidere og som en del av et større utryddelsesprosjekt.

Fure understreker viktigheten av å identifisere fangene.

- Det er først når de får navnene og identitetene tilbake at vi kan oppfatte dem som mennesker, ellers så forblir de anonyme størrelser vi som en kollektiv masse forholder oss til.

Nøye arkivert

Nazistenes fangebyråkrati under 2.verdenskrig var rigid og nøyaktig. Fangene ble utstyrt med et nummer og et personkort som fulgte den enkelte krigsfange fra slaveleir til slaveleir. Om fangene døde, ble kortene sendt til et sentralt fangeregister i Berlin.

Etter krigen ble samtlige fangearkiv utlevert til fangenes respektive hjemland. Slik havnet de sovjetiske krigsfangenes personkort i et sovjetisk militærarkiv.

Tysk forskningsprosjekt

I 1997 fikk den tyske forskeren Reinhard Otto tilgang til sentralarkivet i det russiske forsvarsdepartement i Podolsk der han gjenfant store deler av kartoteket over sovjetiske krigsfanger. I 2000 fikk Otto og hans kollega Rolf Keller i oppdrag å lede det vitenskaplige arbeidet med å skanne inn disse personkortene og systematisere opplysningene i søkbare databaser.

Forsknings- og dokumentasjonsprosjektet ”Sowjetische Kriegsgefangene in deutscher Hand” er blitt finansiert av det tyske kultur- og mediedepartementet og innenriksdepartementet. I dag består databasen av 330 000 navn.

Identifiserte fangenumre

I 2004 besøkte de to tyske forskerne Norge med ønske om å etablere et samarbeid som kunne føre til at flere krigsfanger ble identifisert. Deres henvendelse ble aldri besvart.

Nikolay Wolokitin, sovjetisk krigsfange

TREFF I FØRSTE FORSØK: Russiske Nikolay Wolokitin ligger i umerket grav i Norge.

Foto: militærarkivet i Podolsk / NRK

Av de 13 000 sovjetiske krigsfangene som døde i Norge under 2.verdenskrig er svært få identifisert. Kulturdepartementet som har ansvaret for utenlandske krigsgraver, har ikke klart å finne noen nye navn, til tross for at det skal ha pågått et omfattende arbeid for å få dette til.

- Dette arbeidet har pågått i mange år. Det er skuffende at vi ikke har klart å få flere navn enn det vi har til nå, sa daværende statssekretær Randi Øverland til Detektor i september.

Samtidig besøkte programmet forskerne i Tyskland. Da Otto sjekket listen med 140 fangenumre Detektor hadde med seg, fikk han overraskende nok treff på første forsøkt. I alt fant Otto fram til sammen 15 hittil ukjente sovjetiske krigsfanger som er gravlagt i Norge.

Historiker Marianne Neerland Soleim ved Falstad-senteret skrev om sovjetiske krigsfanger i Norge i sin doktorgrad. Hun har selv brukt deler av Reinhard Ottos materiale. Neerland Soleim mener databasen vil kunne være svært viktig for å få ny informasjon om krigsfangene i Norge.

Nå bekrefter Kulturdepartementet at de har kontakt med de tyske forskerne for å se på mulighetene for å identifisere flere av de ukjente krigsfangene. Videre vil de ikke uttale seg om saken.

Forsker Reinhard Otto håper at de skal møte norske myndigheter igjen i januar.

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor