Klart for nasjonalt Garborg-senter

Etter mye frem og tilbake er det nå endelig avklart hvor et nasjonalt Garborg-senter skal plasseres. I går kveld vedtok politikerne i Time kommune i Rogaland at senteret skal ligge sammen med bibliotek og hotell i Bryne sentrum på Jæren.

Vil videreformidle Garborg

De måtte fram med Garborg-sitatene i kommunestyresalen på Bryne i går kveld. Det ene partiet etter det andre sto fram og støttet planene om et nasjonalt Garborg-senter på Bryne.

Nye lokaliseringsforslag førte til politisk nøling i formannskapet for to uker siden, og det var derfor en lettet ordfører Arnfinn Vigrestad som kunne innkassere seieren i går kveld.

- Det har vært veldig mye fram og tilbake, og jeg er veldig glad for at vi nå fikk et så klart vedtak. Vi trenger et nasjonalt Garborg-senter for å ta vare på og videreformidle Garborgs litteratur, hva han stod for og hvilke tanker han hadde, sier han.

Sammen med biblioteket

Garborg-senteret skal holde hus i en bygning av naturstein og glass, sammen nytt folke- og skolebibliotek og med et hotell på toppen. Kommunen kjøper 1000 kvadratmeter av Forum Jæren for 18 millioner kroner, for å skape et senter som kan hedre Jærens store dikterhøvding med utstilling, forskning og formidlingsopplegg til skolene - sentralt plassert i Brynebyen.

Ferdig til Garborgs fødselsdag

Senteret skal etter planen stå ferdig til Arne Garborgs fødselsdag 25. januar 2010, med en "black box" på 600 kvadratmeter til en basisutstilling om Garborgs liv og verk. Dette vil koste rundt 15 millioner kroner, som skal skaffes fra private sponsorer. Like viktig blir det å få til en driftsavtale med regionmuseet på Jæren, og skal regnestykket gå opp må også staten bidra, sier ordfører Vigrestad:

- Vi har fått garanti for at staten vil gå inn i prosjektet, men vi vet ikke med hvor mye. Dette er vel det prosjektet jeg har vært med på som har vært mest usikkert. Vi kaster oss ut på dypt vann, men vi har god tro på at dette skal gå i boks, sier han.

- Vil fremme Garborg og nynorsken

Jens Erland er keramiker med verksted på Bryne, og var møtt fram i kommunestyresalen i går.

- Samlokalisering med skole og bibliotek setter Garborg midt i livet. Dette tror jeg vil fremme Garborg og nynorsken. Dette vil levendegjøre Garborg i vår tid, sier han.

Spent prosjektleder

Den som skal drive arbeidet med senteret videre er Einar Schibevaag. Han er tidligere redaktøren i Suldalsposten, og lederen for Ivar Aasen-året i 1996. Schibevaags bestemor var Arne Garborgs tremenning, og han skrev forprosjektet til Garborg-jubileet i 2001.

- Dette er en utfordring som du bare får én gang i livet. Jeg har røttene mine i Garborg-miljøet, og når denne utfordringen kom syntes jeg det hørtes veldig spennende ut.

- Hva er den viktigste jobben din fremover?

- Det er å gjøre senteret til noe som appellerer til folk flest. Det skal være et møtested for de som ønsker å gå i dybden på Garborg, for de som vil ha litt informasjon, og et møtested for de som bare tar turen innom.

- Var redd det skulle renne ut i sanden

Forfatter Tor Obrestad er svært fornøyd med løsningen.

- Det er strålende at kommunestyret gikk så enstemmig inn for dette. Jeg var redd for at dette flotte initiativet skulle renne bort. Dette vedtaket står det respekt av, sier han.

Obrestad har skrevet biografien om Arne og Hulda Garborg. Han mener arven etter Garborg har to sider.

- Den ene siden er den folkloristiske med Haugtussa og folkedans. Den andre, og den som for meg veier tyngst, er at han klarer å gå inn i debatt rundt ideologiske og religiøse diskusjoner som han tar opp i romaner og dikt. Dette senteret kan skape blest om Garborg på det området, sier Obrestad.

- Er det noe du savner i planene?

- Det eneste jeg kunne ønsket meg er en kontakt med Universitetet i Stavanger, for å holde oppe den akademiske diskusjonen ved Garborgs verk. Det er også viktig at senteret klarer å holde oppe den indre gløden, at det ikke handler bare om det ytre. Dette skal være en drivkraft og en motor i skikkelige akademiske diskusjoner rundt hva litteratur er og skal være.

Obrestad tror folk i dag er litt fremmed for nordmenn.

- Folk kjenner jo Haugtussa, men det er en stor oppgave for senteret å gjenreise Garborgs romankunst, sier han.