I år ville den norske dikteren Halldis Moren Vesaas fylt 100 år. Selv om Halldis Moren Vesaas var en populær dikter, sluttet hun å skrive da mannen Tarjei selv begynte å skrive dikt.
Greide hun ikke å skrive i skyggen av Tarjeis litterære suksess? Selv om mange har et glansbilde av dikterparet, var det ikke bare idyll på Vinje. Og hvordan var det egentlig å vokse opp i en kulturinstitusjon?
Kjærlighetsdikter
I 1929 ble hun uteksaminert ved Elverum lærerhøgskole. Samme år debuterte hun med diktsamlingen Harpe og dolk. Samlingen var preget av åpne og personlige dikt som vakte oppsikt blant kritikerne, ikke minst på grunn av hennes behandlig av temaer rundt kjærlighet og erotikk.
Kjærlighetsdikt var noe menn skrev til kvinner, og Halldis' skildring av kjærligheten sett fra en kvinnes ståsted ble oppfattet både som modig og friskt. Det gjorde også hennes vovede metaforer:
«Eg har lagt fela fram til deg
for eg veit du vil ha ho straks du kjem».
Møte med Tarjei
Etter å ha tilbragt tre år som sekretær ved det norske konsulatet i Sveits, giftet Halldis seg med Tarjei i 1934. Paret flyttet til gården Midtbø i Vinje i Telemark, og fikk barna Olav og Guri sammen.
Halldis Moren Vesaas var en av Norges mest folkekjære diktere, og en representant for norske kvinner. Gjennom hele sitt forfatterskap skrev hun om den moderne kvinnerollen.
Ved siden av sin forfattergjerning var hun også en aktiv kulturarbeider. Hun oversatte og gjendiktet verk av blant andre Brecht, Moliere og Shakespeare, og hadde en rekke offentlige verv.