Hopp til innhold

– På Gaddafis dødsliste

De skjuler seg for Muammar al-Gaddafi på hemmelig adresse i Libyas naboland Tunisia. Tidligere har de søkt asyl og bodd i Norge.

På rømmen fra Gaddafi

– De tar deg i fengsel, de torturerer deg, de gjør alt bak murene, eller de skyter deg ned, sier Amusnaw Grada.

Foto: Kenneth Hætta

De søkte asyl i Norge, men har vendt hjem til Libya. Nå har de lagt ut på flukt fordi de mener at de er oppført på Gaddafis dødsliste.

I området ved den tunisiske grensen oppholdte de seg i bare noen timer. De forteller at de har grunn til å tro at Gaddafis politi er tilstede i forkledning i flyktningeleirene like ved den libyske grensen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vi blir med til deres hemmelige tilholdssted.

Etter å fått opplyst publiseringstidspunkt, går de med på å stå fram med navn og ansikt. De vil uansett være et annet sted om noen dager, og deres familie oppholder seg enten allerede i Tunisia eller i grensetraktene i Libya.

I dette huset bor blant andre Amusnaw Grada (32) med sin kone og sitt spedbarn. I likhet med de andre i huset har han reist fra hjembyen i fjellområdene ved byen Jefren i Vest-Libya.

Bodde i Norge

– Hei på deg! sier Amusnaw Grada på norsk og strekker ut hånden.

De forlot sine hjem for tre uker siden. Nå sørger de for å stadig skifte adresse.

Grada reiste til Norge med falske papirer første gang i 2003 og søkte beskyttelse. Begrunnelse: han har kjempet for amazigh-rettigheter i Libya, er erklært motstander av Gaddafis regime, og Norge har ikke libysk ambassade.

På rømmen fra Gaddafi

De sier de leier bolig for to uker av gangen. Lenger tør de ikke bli.

Foto: Kenneth Hætta

– Vi er to folk i Libya - amazigh-folket og arabere. Det første menneske i Libya var amazigh. Det er vårt land. Gadaffi mener Libya er Arabia. Det er feil.

– Vi jobber med mange venner. I Libya forfølger Gaddafis politi amazigh-folket. Hvis vi sier at vi trenger å lære vårt språk på skolen, er det farlig for oss, sier Grada.

I Norge var Grada innom flere asylmottak, bodde i Tromsø, i Skudeneshavn og på Stord, og gikk til norskopplæring.

Han hevder at kontakt med en annen forkjemper for amazigh-rettigheter førte til at han etter en utenlandsreise for noen år siden endte opp i fengsel i Libya.

Etter at han slapp ut, fortsatte han å jobbe for saken han tror på.

Siden har han ikke vært i Norge.

– Gaddafi vet at vi ikke liker ham, og han liker ikke oss. Han har brukt egne våpen som han ikke har brukt i Bengazi mot områdene hvor amazigh-folket holder hus, spesielle bomber og gass. Jeg tror han vil fjerne alle som tilhører amazigh-folket fra Libya.

På rømmen fra Gaddafi

Dagliglivet går sin gang selv om de er på rømmen.

Foto: Kenneth Hætta

Dagene tilbringes foran TV-en med Al Jazeera på høyt volum. Søsknene hans er fremdeles igjen i hjembyen, selv om ni av ti har flyktet. Det er vanskelig å få dem over grensen.

Håper på Nato-hjelp

De håper Nato sørger for at Gaddafi fjernes fra makten.

– Hvem skal hjelpe oss å stoppe Gaddafi og Gaddafi-familien, å stoppe krigen? spør han, mens programlederen rapporterer om snikskyttere fra Tripolis øvre etasjer.

Helst vil Amusnaw Grada reise tilbake Libya, dersom landet får demokrati.

– Ikke noe problem. Alt vi ønsker er å leve i vårt land.

For en måned siden oppdaget han at han sto på Gaddafi-politiets liste over personer som skal settes i fengsel, forteller han.

På rømmen fra Gadaffi

– Hun er min datter. Hun heter Tifawin, berbernnavn, amazighnavn. Det betyr på norsk: Lise. Hun er tre og halv måned. Min datter.

Foto: Kenneth Hætta

Da var det på tide å flykte høyere opp til fjellene. Da kamphandlingene brøt ut og det ble fortalt at stridsvogner var på vei, satte vennegjengen kurs mot Tunisia, uten gyldig pass. De får ikke pass til Libya på grunn av sitt politiske engasjement, sier de.

Ett år er lenge

– Hvor er vi om ett år? Det er lenge til. Vi vet ikke hva som vil skje i framtiden, sier Amusnaw Grada.

Han sier han kjenner mange som er i fengsel, og er usikker på om de fremdeles er i live.

På rømmen fra Gadaffi

Utgang Libya til venstre, inngang Libya til høyre - nå går trafikken bare én vei over grensen.

Foto: Kenneth Hætta

Mohammed Grada (31) har også hatt asyl i Norge. Han ble i 2003 ført ut av landet i håndjern fordi norske myndigheter ikke trodde at han var i fare i Libya. I likhet med Amusnaw Grada har han også kone og datter i huset.

– Når vil vi bli fri?

Han frykter det verste dersom dagens regime i Libya får fatt i ham.

– Denne gangen bli vi kanskje drept, fordi det er andre gang vi har forlatt Libya.

– Jeg kan ikke si til noen her at jeg er libyer. Mange her jobber for Gaddafi. Jeg er veldig redd. Vi er hele dagen, fra tidlig morgen til sent om kvelden. Vi handler, også drar vi rett tilbake. Jeg drar aldri noe sted alene, om noe skulle skje. Vi beveger oss hele tiden med venner. Jeg tror dette stedet er trygt, her vi nå oppholder oss litt utenfor sentrum av en liten landsbyen.

– Vi spør, når kommer tiden når vil bli fri? Til å høre vår musikk, skrive vårt språk, snakke sammen på vårt språk - si til alle i hele verden at vi er folket i Libya og vi er amazigh, ikke arabisk.

På rømmen fra Gaddafi

Over 200 000 har den siste måneden flyktet over grensen fra Libya til Tunisia, ifølge FN. Få i flyktningeleiren er libyere.

Foto: Kenneth Hætta

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK