– På Gaddafis dødsliste

De søkte asyl i Norge, men har vendt hjem til Libya. Nå har de lagt ut på flukt fordi de mener at de er oppført på Gaddafis dødsliste.

I området ved den tunisiske grensen oppholdte de seg i bare noen timer. De forteller at de har grunn til å tro at Gaddafis politi er tilstede i forkledning i flyktningeleirene like ved den libyske grensen.

Vi blir med til deres hemmelige tilholdssted.

Etter å fått opplyst publiseringstidspunkt, går de med på å stå fram med navn og ansikt. De vil uansett være et annet sted om noen dager, og deres familie oppholder seg enten allerede i Tunisia eller i grensetraktene i Libya.

I dette huset bor blant andre Amusnaw Grada (32) med sin kone og sitt spedbarn. I likhet med de andre i huset har han reist fra hjembyen i fjellområdene ved byen Jefren i Vest-Libya.

Bodde i Norge

– Hei på deg! sier Amusnaw Grada på norsk og strekker ut hånden.

De forlot sine hjem for tre uker siden. Nå sørger de for å stadig skifte adresse.

Grada reiste til Norge med falske papirer første gang i 2003 og søkte beskyttelse. Begrunnelse: han har kjempet for amazigh-rettigheter i Libya, er erklært motstander av Gaddafis regime, og Norge har ikke libysk ambassade.

– Vi er to folk i Libya - amazigh-folket og arabere. Det første menneske i Libya var amazigh. Det er vårt land. Gadaffi mener Libya er Arabia. Det er feil.

• Les også: – En revolusjon også for urfolk

– Vi jobber med mange venner. I Libya forfølger Gaddafis politi amazigh-folket. Hvis vi sier at vi trenger å lære vårt språk på skolen, er det farlig for oss, sier Grada.

I Norge var Grada innom flere asylmottak, bodde i Tromsø, i Skudeneshavn og på Stord, og gikk til norskopplæring.

Han hevder at kontakt med en annen forkjemper for amazigh-rettigheter førte til at han etter en utenlandsreise for noen år siden endte opp i fengsel i Libya.

Etter at han slapp ut, fortsatte han å jobbe for saken han tror på.

Siden har han ikke vært i Norge.

– Gaddafi vet at vi ikke liker ham, og han liker ikke oss. Han har brukt egne våpen som han ikke har brukt i Bengazi mot områdene hvor amazigh-folket holder hus, spesielle bomber og gass. Jeg tror han vil fjerne alle som tilhører amazigh-folket fra Libya.

Dagene tilbringes foran TV-en med Al Jazeera på høyt volum. Søsknene hans er fremdeles igjen i hjembyen, selv om ni av ti har flyktet. Det er vanskelig å få dem over grensen.

Håper på Nato-hjelp

De håper Nato sørger for at Gaddafi fjernes fra makten.

– Hvem skal hjelpe oss å stoppe Gaddafi og Gaddafi-familien, å stoppe krigen? spør han, mens programlederen rapporterer om snikskyttere fra Tripolis øvre etasjer.

Helst vil Amusnaw Grada reise tilbake Libya, dersom landet får demokrati.

– Ikke noe problem. Alt vi ønsker er å leve i vårt land.

• Les også: Gaddafi godtar fredsplan etter teltmøte med afrikanske presidenter

For en måned siden oppdaget han at han sto på Gaddafi-politiets liste over personer som skal settes i fengsel, forteller han.

Da var det på tide å flykte høyere opp til fjellene. Da kamphandlingene brøt ut og det ble fortalt at stridsvogner var på vei, satte vennegjengen kurs mot Tunisia, uten gyldig pass. De får ikke pass til Libya på grunn av sitt politiske engasjement, sier de.

Ett år er lenge

– Hvor er vi om ett år? Det er lenge til. Vi vet ikke hva som vil skje i framtiden, sier Amusnaw Grada.

Han sier han kjenner mange som er i fengsel, og er usikker på om de fremdeles er i live.

Mohammed Grada (31) har også hatt asyl i Norge. Han ble i 2003 ført ut av landet i håndjern fordi norske myndigheter ikke trodde at han var i fare i Libya. I likhet med Amusnaw Grada har han også kone og datter i huset.

– Når vil vi bli fri?

Han frykter det verste dersom dagens regime i Libya får fatt i ham.

– Denne gangen bli vi kanskje drept, fordi det er andre gang vi har forlatt Libya.

• Les også: Libyas opprørere sier nei til våpenhvile
• Les også: To opprørshelikopter skotne ned

– Jeg kan ikke si til noen her at jeg er libyer. Mange her jobber for Gaddafi. Jeg er veldig redd. Vi er hele dagen, fra tidlig morgen til sent om kvelden. Vi handler, også drar vi rett tilbake. Jeg drar aldri noe sted alene, om noe skulle skje. Vi beveger oss hele tiden med venner. Jeg tror dette stedet er trygt, her vi nå oppholder oss litt utenfor sentrum av en liten landsbyen.

• Se også: Verden - NRK Nyheter

– Vi spør, når kommer tiden når vil bli fri? Til å høre vår musikk, skrive vårt språk, snakke sammen på vårt språk - si til alle i hele verden at vi er folket i Libya og vi er amazigh, ikke arabisk.