– Offiserene sendte oss i døden

Sven Arne Simonsen (49) tar imot besøk i leiligheten sin hjemme i Narvik. Han glemmer aldri det som skjedde inne i Vassdalen, en marsdag for 30 år siden.

Sammen med et par andre vernepliktige hadde han tatt en pause i det tunge arbeidet. De sto i dyp snø inne i Vassdalen, et stykke nord for Narvik, nær grensen mot Troms. De unge soldatene i 2. tropp i Ingeniørkompaniet var beordret til å grave ut en beltevogntrasé gjennom den tange Vassdalen i forbindelse med Nato-øvelsen «Anchor Express» som skulle starte dagen etter. Guttene sto og snakket sammen da de hørte buldring oppe fra fjellet.

– Om nettene har jeg grusomme mareritt. Jeg er tilbake der inne og kjemper for livet. Det har gitt meg nerveproblemer, sier han

Tenker på sviket

Hos Sven Arne Simonsen har det som deretter skjedde, satt dype spor. Han klarer ikke lese om ulykken som krevde 16 unge liv.

– Leser jeg noe om ulykken, må jeg bare legge det bort. Greier ikke ta det til meg. Jeg er redd og sliten. Gjennom alle disse årene har jeg følt på det sviket, det at vi aldri fikk noen oppfølging fra Forsvaret etter ulykken. De sendte oss hjem. Vi ble glemt, og jeg betaler fortsatt prisen for at ingen tok vare på oss, sier Simonsen.

• LES OGSÅ: Pårørende krever ny gransking

Han trenger hjelp, og mener at Forsvaret også i dag har et ansvar.

– Det var i tjeneste for dem jeg ble ødelagt både mentalt og fysisk, forteller Simonsen.

Før Sven Arne Simonsen ble innkalt til Forsvaret sommeren 1985, arbeidet han på et fiskebruk. Etter ulykken året etter, greide han ikke å vende tilbake til arbeidet.

Etter at han ble utskrevet fra sykehuset og frem til i dag, har han ikke vært i stand til å jobbe på noe annet enn attføringsbedrifter. Dette er på grunn av den ødelagte skulderen.

– Jeg prøvde å etablere meg, stiftet familie og fikk barn. Det gikk ikke. Hele livet har jeg slitt økonomisk, og enda verre ble det etter skilsmissen. Hvis jeg hadde vært i jobb, så ville det vært enklere. Vassdal-ulykken ødela livet mitt, men jeg håper det vil snu og at jeg kan få noen gode år fremover.

• LES OGSÅ: Tidligere brigadesjef: – Grov svikt og feighet i Forsvaret før og etter dødsulykken i Vassdalen

Flere har fått angst og traumer

Sven Arne Simonsen er ikke alene. Flere av ingeniørsoldatene fra 2. tropp som var involvert i snøskredet i Vassdalen, har fått problemer i ettertid. De sliter med angstproblemer, søvnvansker og psykiske utfordringer. Enkelte har også til tider hatt et for høyt alkoholkonsum som har fått konsekvenser for familier og yrkeskarrierer.

Tidligere nestkommanderende for troppen, Stein Gunnar Frostrud, og sersjant Eivind Hovin krever nå at de tidligere soldatene som trenger hjelp, får et tilbud fra Forsvaret.

De mener at ingeniørsoldatene som tjenestegjorde i 2. tropp fikk skader og traumer under sin tjeneste for Norge, og retter sterkt kritikk mot Forsvaret.

• LES OGSÅ: De var øyenvitner til ulykken

– Derfor bør Forsvaret sørge for at de, selv i dag etter 30 år, får bistand og omsorg hvis de har behov for det, mener Hovin.

Kastet AG3 i veggen i raseri

Etter ulykken forsøkte forsvaret å få de rammede soldatene inn i videre tjeneste. Det førte til voldsomme scener. Selv lå Hovin på sykehus, men ble orientert om det som skjedde.

– Soldatene som hadde kjempet for livet, og gravd frem sine maltrakterte kamerater, var i sjokk. Mange slet med dyp sorg, traumer og var i mental ubalanse. De var ikke i stand til å delta i noen normal form for militærtjeneste. Soldatene fant det helt meningsløst. Noen reagerte med et voldsomt raseri og kastet AG3-geværene i veggen. De nektet å gjøre tjeneste, sier Eivind Hovin.

Stein Gunnar Frostrud forteller at ikke lenge etter ulykken ble troppen dimittert. Soldatene leverte inn uniformene, våpen og utstyr, for deretter å bli sendt hjem. Siden har de hørt lite fra Forsvaret.

Krever veteranstatus

På vegne av medsoldatene fra Ingeniørkompaniets 2. tropp, krever Frostrud at de overlevende fra Vassdalen får veteranstatus.

– De fleste av soldatene har greid seg bra, men nå forteller flere at de merker helseplager, særlig mentale påkjenninger. De har holdt minnene unna i 30 år, men mange i troppen merker nå at opplevelsene fra Vassdalen kaster stadig lengre skygger inn i livene deres, sier han.

Skredfaren var kjent

I dagene og timene før rasulykken var skredfaren noe som opptok alle som befant seg i området mellom Bardufoss og Narvik. Den militære øvelsesledelsen var klar over situasjonen. 3. mars ble E6 sperret på grunn av ras i Bjerkvik like ved Vassdalen. Både lokalaviser og radiosendinger omtalte skredfaren, og det dårlige været i fjellområdene mellom Troms og Nordland. Gjennom flere dager hadde det vært mye vind og kommet betydelige mengder snø.

Forsvarsminister Anders C. Sjaastad besøkte Troms et par dager før skredulykken. Han mente det dårlige været hadde en positiv effekt fordi det ville gjøre Nato-øvelsen Anchor Express mer realistisk, da han kommenterte de barske værforholdene i et radiointervju med NRK Troms:

«Denne gangen så har vi jo blitt velsignet med noe skiftende værforhold noe som gjør at realismen antakelig i enda høyere grad er til stede enn det kanskje har vært tidligere når det har vært litt vel mye påskevær», mente Sjaastad.

Utstrakt skredfare

Flere offiserer i Brigade Nord var lettet over Forsvarsministerens holdning. Tidligere øvelser var preget av sol og godt vært. Nå kunne Nord-Norge by på langt barskere vær. Nå skulle amerikanere, briter og tyskere få kjenne på skikkelig vinter, og se hvordan norske soldater mestret forholdene. Likevel ble det også internt i Forsvaret reist spørsmål om det var forsvarlig å avholde øvelsen.

4. mars gikk Forsvarets egen skredekspert, rittmester Egil Ruud Røhne, ut på radio og fortalte om økt rasfare. Han presiserte at det var skredfare i hele øvelsesområdet og særlig stor var den i området ved Vassdalen.

«Det er noen områder sør i øvingsområdet, men jeg kan ikke direkte ta ut disse områdene nå, for det er litt hemmelig», slo Røhne fast.

En annen av Forsvarets skredeksperter, Steinar Bakkehøi, vurderte situasjonen inne i Vassdalen som så farlig at han la ned forbud mot å bevege seg der. Det skjedde samme dagen som hans kollega Egil Ruud Røhne uttalte seg i radio, altså dagen før raset i Vassdalen.

Ingen varslet troppen

Klokken 11.00 om formiddagen 5. mars ble skredekspertenes advarsel sendt til øvelsesledelsen, men den gikk aldri videre til ingeniørsoldatene som allerede fra 06.30-tiden om morgenen hadde vært inne i det rasfarlige området.

De jobbet altså inne i dalen gjennom formiddagen samtidig som øvelsesledelsen visste at rasfaren var ekstremt stor, og at Forsvarets skredeksperter ønsket å stenge dalen.

Ingeniørsoldatene i 2. tropp hadde selv fått merke det dårlige været dagen før de ble tatt av raset, tirsdag 4. mars. Avreisen fra Holmen leir i Skjold garnison var blitt forsinket. Gjennom Målselv kommune og sørover var de blitt fraktet på lastebiler av typen M6 og selv blitt stående i kø på grunn av snøras.

Da soldatene fikk melding om rasfaren i området de skulle inn i ved Vassdalen, var det ingen av dem som trodde det kom til å bli så mye å gjøre for dem under øvelsen. De trodde ikke Forsvaret kom til å ta noen sjanser.

På grunn av skredfaren ble det 4. mars reist spørsmål om hele Anchor Express skulle avlyses, men øvelsesledelsen og Forsvaret bestemte at alt skulle gå som planlagt. Pressesjef for øvelsen, oberst Lars Bauge Markhus, hevdet den 4. mars i et radiointervju at Forsvaret var klar over skredfaren og ville holde seg unna områdene der risikoen var stor.

Ville gi soldatene brosjyre om skred

Videre fortalte han at skredene eventuelt skulle utløses kontrollert, og at alle soldater ville få en brosjyre med informasjon om snøskred fra Norges Geotekniske Institutt. Brosjyren skulle trykkes opp på ulike språk. Den skulle leses av alle, og soldatene som skulle være med på Anchor Express måtte ha den med seg gjennom hele øvelsen. Forsvaret ønsket ingen ulykker.

Til tross for alle advarslene ble 2. tropp likevel sendt inn i Vassdalen.

Ordren kom fra øvelsesledelsen under et ordremøte om kvelden 4. mars. I møtet hadde troppssjef Claus Svendsen vært helt klar på at han vurderte ordrenekt og at han ikke ville utføre oppdraget, hvis det ikke kom forsikringer om at Vassdalen var klarert av snøskredeksperter. Den bekreftelsen fikk han under ordremøtet. Alt skulle være trygt der inne.

Sent på kvelden kom han tilbake til 2. tropp, og diskuterte ordren med sin nestkommanderende Stein Gunnar Frostrud. Troppssjef Svendsen fortalte at han var urolig, men ga likevel ordre om å starte forberedelsene til oppdraget.

Det skjedde ved firetiden om morgenen. Svendsen ønsket selv å føre troppen inn i Vassdalen. Han ga ordre til Frostrud om å ta kontakt med brigadestaben for å forsøke å stanse oppdraget.

Det var altså kommet flere advarsler om skredfare i Vassdalen, men ingeniørsoldatene fra 2. tropp blir likevel sendt inn dit. Siden radiosambandet ikke fungerer godt nok, og troppen derfor ikke er mulig å få tak i, fortsetter soldatene sin ferd innover dalen, og mot sin egen undergang flere timer etter at dalen skulle være sperret av.

Kl. 13.05 kommer snømassene ned fra Storebalak. 16 av soldatene dør. 15 overlever.

• LES OGSÅ: TIlbake i Vassdalen 30 år etter: De var øyenvitner til ulykken

Avviser kritikken

Øvelsesleder var generalmajor Martin Vadset. I juli 1986 fikk både han og flere andre offiserer sterk kritikk for feilvurderinger i forkant av ulykken av en granskingskommisjon. Vadset avviste kritikken, og politiet henla saken mot offiserene i mars 1987.

Martin Vadset ønsker i dag ikke å uttale seg om Vassdal-ulykken til NRK.

• LES OGSÅ: Pårørende krever ny gransking

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier til NRK at Forsvaret lærte mye av ulykken i Vassdalen og har endret på sikkerhetsreglementet. Hun ønsker ikke å ta stilling til om ulykken bør granskes eller undersøkes på nytt.

• Se de overlevendes minnealbum med bilder og omtale av hele troppen.