Arne Pran har vondt for å glemme dramaet i Vassdalen.
Foto: NRKArne Pran ble kjent som offiseren som brydde seg om sine soldater. Han tok på seg alt ansvaret etter rasulykken i Vassdalen for 30 år siden. Det endte med at obersten gikk inn i en personlig krise.
16 unge soldater som var inne til førstegangstjeneste, mistet livet i et stort snøskred på grensen mellom Nordland og Troms 5. mars i 1986 under en militærøvelse. Over 30 soldater fra ingeniørkompaniet ble tatt av skredet. 15 ble reddet ut i live.
Under minnemarkeringene gråt Arne Pran og sørget med de pårørende.
– Jeg tok ansvar fordi jeg var sjef. Det var slik jeg mente det skulle være, sier han.
– Feighet
Han påpeker at også andre burde tatt ansvar, men at han ikke kan gjøre noe med det nå.
– De får selv gjøre opp meg seg selv. Hvis de nå føler at de burde gjort det, så er det synd for dem at de ikke har vært modige nok til å si fra. Det vil jeg kalle feighet.
– Var det noen som var feige?
– Det må det ha vært, siden en rekke opplysninger aldri kom frem, fastslår han.
– Vassdalen skulle vært stengt
Skredfaren var stor i Vassdalen da ulykken skjedde.
Foto: Henrik Laurvik / NTB scanpixNå snakker Pran ut om dem han mener ikke var modige nok til å fortelle det de visste.
– Det er helt klart at opplysninger er blitt holdt tilbake. Øvelsesstaben skulle vært bemannet og tatt imot varslene om skred. Vassdalen skulle vært stengt. Ingen fra øvelsesledelsen var til stede da denne beskjeden ble gitt. Derfor ble ingeniørtroppen likevel sendt inn dit, forteller han.
– Det var en grov svikt og burde blitt fortalt under granskingen og politietterforskningen etter ulykken. Det var flere enn meg som burde tatt på seg ansvar. Jeg tror de var redde for å få skyld, sier Pran.
– Grove feil med dødelig utgang
16 trekors ble satt opp i snøen i Vassdalen etter ulykken.
Foto: Forsvaret / ScanpixArne Pran hevder det var grove feilvurderinger som førte til at 2. tropp fra Ingeniørkompaniet ble sendt inn til Vassdalen. Han mener øvelsesledelsen skulle utsatt øvelsen eller flyttet aktiviteten bort fra de rasfarlige områdene.
– Det var en grov tjenestefeil med dødelig utgang, men det fikk ingen konsekvenser for dem som sviktet. De fortsatte i sine stillinger, og gjorde videre karriere i Forsvaret, forteller Arne Pran.
Ulykken i Vassdalen ble etterforsket av politiet, og det ble satt ned en granskingskommisjon. Forsvaret fikk kritikk, men ingen enkeltpersoner ble stilt til ansvar. Saken ble henlagt.
Gikk inn i personlig krise
16 kister dekket med norske flagg. Fra sørgehøytideligheten i Bardufoss.
Foto: Laurvik, Henrik / NTB scanpixArne Pran opplevde sitt livs verste krise i månedene etter ulykken. Han gikk inn i en depresjon.
– Det var en enorm påkjenning, men i ettertid er jeg dypt takknemlig for at pårørende møtte meg med en form for forståelse. De lot meg få være sammen med dem, og ta avskjed med soldatene. Vi sørget sammen og det førte til at jeg greide å komme meg gjennom dette, sier Pran.
Vil ikke kommentere kritikk
Øvelsesleder under Anchor Express var generalmajor Martin Vadset. I juli 1986 fikk både han og flere andre offiserer sterk kritikk for feilvurderinger i forkant av ulykken av en granskingskommisjon. Vadset avviste kritikken, og politiet henla saken mot offiserene i mars 1987.
Martin Vadset ønsker i dag ikke å uttale seg om Vassdal-ulykken til NRK.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier til NRK at Forsvaret lærte mye av ulykken i Vassdalen og har endret på sikkerhetsreglementet. Hun ønsker ikke å ta stilling til om ulykken bør granskes eller undersøkes på nytt.