36 år siden 16 soldater døde i Vassdalulykka: – Jeg er engstelig for at det kan skje igjen

UNN-overlege Mads Gilbert var én av legene som rykket ut til den fatale skredulykka i 1986, hvor Ingeniørbataljonen hadde blitt beordret inn i Vassdalen til tross for advarsler fra Forsvarets egen skredekspert.

Snart skal tusenvis av soldater igjen øve i skredutsatte områder, og Gilbert frykter at en liknende ulykke kan skje igjen.

– Jeg er engstelig, sier han.

Lørdag gjestet han og forsvarssjef Eirik Kristoffersen Helgemorgen, hvor Gilbert delte sin bekymring.

Stor snøskredfare før årets store øvelse

Etter Vassdalulykka fikk Forsvaret nye sikkerhetsprosedyrer.

Overlegen frykter likevel at det ikke er godt nok når rundt 35.000 soldater kommer til Norge for å delta under «Cold Response 2022». Øvelsen holdes i mars og begynnelsen av april i Nord-Norge, Midt-Norge og Sørøst-Norge.

– Da skal det masse militære inn i skredfarlig terreng, mange av dem kanskje helt ukjent med arktiske forhold. Faremomentet og risikopotensialet er akkurat like stort (som i Vassdalen, journ.anm.), sier Gilbert.

Han sier det er viktig at Forsvaret tenker defensivt og ikke går inn i områder der det er mulighet for skred. Gilbert viser til forskning som blant annet er gjort ved UNN, hvor man har sett på Forsvarets evne til å forstå faresignaler.

– Der er det et kulturproblem. Kommandostruktur og gjennomføringsvilje står i motsetning til å være defensiv og si «nei, vi går ikke inn». Det skjedde i Vassdalen, man gikk inn til tross for advarsler. Det må ikke skje igjen, men det er jeg engstelig for vil skje, sier han.

Trosset pandemi for øvelse

Overlegen viser til at Forsvaret, til tross for pandemi, valgte å gjennomføre «Cold Response» både i 2020 og 2021. Begge årene måtte øvelsen avvikles før den var ferdig.

– Jeg skjønner at man må øve. Men viljen til å holde igjen når man står overfor helt tydelige faresignaler – jeg er ikke så sikker på at den har endret seg vesentlig fra Vassdalulykka. Dessverre, sier Gilbert.

• Derfor har Forsvarets vintertrening fått så mye kritikk – og slik svarer de på kritikken

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er enig med overlegen.

– Jeg deler den samme bekymringa som Mads snakker om, nemlig viljen til å løse oppdrag versus viljen til å ta vare på folk, sier Kristoffersen.

Han sier at Forsvaret har fokus på å løse oppdrag og samtidig ta vare på soldater og ansatte.

– Jeg ser at det å ta vare på folk må vi sette fremst nå når vi øver og trener i fredstid. Derfor har jeg vært opptatt av å ta ansvaret og være en tydelig leder. Jeg har snakka mye om å være lojal, ha mot til å si nei og ikke være blindt lydig, sier forsvarssjefen.

Han viser til at Forsvaret har en historie med ulykker under vinterøvelse, blant annet Kebnekaise-ulykka i 2012. Kristoffersen var selv til stede da taket på et samfunnshus på Rustahøgda på Bardufoss raste sammen og tok livet til tre offiserer.

Han mener det er viktig å ta lærdom av alle ulykkene.

– Jeg liker det Mads snakker om å være defensiv når faresignalene er så tydelige som de er nå i år, med betydelig snø i nord, sier han.

Etterlyser beklagelse

– Problemet er når man kommer lenger ned i kommandokjeden, mener Gilbert.

Han viser til at befalet vurderte ordrenekt da de ble beordret inn i Vassdalen, men at det ikke slo gjennom i øvingsledelsen. Det er nettopp dette Gilbert frykter kan skje igjen.

16 av 31 soldater mistet livet da 7.500 tonn snø raste ned fjellet Storebalak med en fart på 150 kilometer timen. Familiene til de omkomne og de overlevende er fortsatt preget av ulykka som kunne vært unngått.

– Jeg har ett spørsmål til forsvarssjefen: Noe som er etterlyst er at Forsvaret kommer med en beklagelse til dem som er berørt. Kan dere komme med en slik beklagelse?, spør Gilbert.

Selv om det ikke ble en offisiell beklagelse fra Forsvaret i Helgemorgen, er Kristoffersen tydelig:

– For min del er det opplagt at vi har mye å beklage de etterlatte for. Det er en tragedie som aldri skulle skjedd, sier forsvarssjefen.