Eidum med ny bok om Vassdalulykken: – Forsvaret bør komme med en offisiell beklagelse

Hopp til innhold

Espen Eidum er ikke redd for å rippe opp i gamle sår.

Når han i midten av oktober slipper boka «Vassdalen 1986: Avhørene – offiserene – den hemmelige granskingen», er han forberedt på reaksjoner.

16 unge menn mistet livet da et voldsomt snøskred tok med seg 31 soldater og tre beltevogner under Nato-øvelsen «Anchor Express», i Nordland og Troms.

Det har ikke manglet på advarsler under arbeidet med boka. I et intervju med Forsvarets Forum forteller Eidum at flere han har vært i kontakt med har bedt ham om å droppe bokprosjektet.

Motstanden har gjort arbeidet ekstra inspirerende.

– Jeg vil ikke kalle det trusler. Mer som oppgitthet og irritasjon over at noen igjen bryr seg, sier Eidum til NRK.

Har studert 110 politiavhør

Eidum har levd tett på Vassdalulykken helt siden 2006. 20 år etter det dødelige snøskredet skrev han en artikkelserie om ulykken i avisen Fremover.

Da dukket det opp flere spørsmål han ikke fant svar på.

– Jeg fikk ikke fred i meg. Skulle jeg kvitte meg med den gnagende samvittigheten måtte det bli en bok.

I arbeidet med boka har han gått gjennom nærmere 110 politi- og kommisjonsavhør av 88 personer. Disse personene var involvert på alle nivå i øvelsen.

I tillegg har han gravd seg ned i interne rapporter og korrespondanse mellom påtalemyndigheten, advokater og forsvarssjefen, om lovbrudd og skyldspørsmål.

Boka inneholder også et par kapitler om det mye omtalte britiske jagerflyet som fløy inn Vassdalen i samme tidsrom som skredet gikk.

– Det er ett spørsmål som har plaget de pårørende alle disse årene. Hva var det som gikk så forferdelig galt denne marsdagen. Spørsmålet står fortsatt ubesvart, sier Espen Eidum.

Visste om skredfaren

20 000 norske og utenlandske soldater kom til Nordland og Troms for å delta på Nato-øvelsen.

Dagene før øvelsen var været så dårlig og skredfaren så stor, at øvelsen var nær ved å bli avlyst.

Likevel blir troppen med 31 unge ingeniørsoldater beordret inn i den trange Vassdalen for å grave ut en beltevogntrasé.

To timer tidligere var det sendt ut advarsel, men denne ble ikke gitt videre til soldatene i det skredfarlige området.

Klokken 13.05 utløses et 100 meter bredt snøskred fra fjellet Storeballak.

Snømassene buldrer nedover fjellsida i en fart på 130 km i timen, og feier med seg hele troppen.

15 soldater overlever. Den første av de 16 døde soldatene ble funnet først etter 80 minutter.

Vurderte å straffe navngitte offiserer

I avhørene Eidum har lest innrømmer sentrale offiserer i Brigade Nord at de aldri ga sine soldater den pålagte opplæringen i hvordan de skulle håndtere skredfare eller ferdsel i skredfarlig terreng.

Både politiet og generaladvokaten mente enkeltpersoner kunne straffes etter den militære straffeloven. Men etterforskningen ble henlagt på grunn av bevisets stilling, forteller Eidum.

Forfatteren understreker at han ikke ønsker å stille enkeltoffiserer til doms i boka.

– Så mange år etter har det ikke noe for seg å løpe etter enkeltoffiserer og kreve straff. Imidlertid bør deres rolle belyses mer grundig.

Bør komme en beklagelse

Arne Pran, som var sjef for Brigade Nord da ulykken skjedde, ble kjent for at han tok det formelle ansvaret for ulykken.

Da Pran sluttet i Forsvaret gikk han ut og anklaget sin tidligere arbeidsplass for grov svikt og feighet.

Etter ulykken ble det rettet massiv kritikk mot Forsvaret og øvelsesledelsen. De overlevende, pårørende og politikere har bedt om en ny gransking av ulykken, men dette kravet har blitt avvist av Forsvarsdepartementet.

Eidum mener at tida er overmoden for en offisiell beklagelse fra Forsvaret.

Han mener beklagelsen bør gå til både dem som omkom, men også til de overlevende.

– Forsvaret i dag er helt annerledes enn den gang. De bør være såpass rause at de beklager at de sendte våre ungdommer inn i Vassdalen.

Les også: – Offiserene sendte oss i døden

Forsvaret vil ikke beklage

NRK har spurt Forsvarsdepartementet om de vil komme med en offisiell beklagelse.

De vil ikke svare direkte på spørsmålet. I en e-post understreker de ulykken har blitt grundig behandlet i årene som fulgte, også på Stortinget.

Blant annet viser departementet til en uttalelse fra daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap) i en stortingsdebatt 29. februar 1988.

Her understreker Holst Forsvarets ansvar for rastragedien:

Ulykken i Vassdalen skulle som sagt ikke skjedd (…). Katastrofen ble et tragisk faktum etter svikt og feilvurderinger på en rekke nivåer. Ikke alle undervurderte skredfaren. Noen protesterte, men deres advarsler nådde ikke frem (…). Men selv om årsakene til ulykken lå i et slikt mangfold av forskjellige – og i sammenheng forsterkende – omstendigheter, er det uomtvistelig at Forsvaret har det hele og fulle ansvaret for de mannskaper som til enhver tid er inne til tjeneste (…). Det er selvsagt Forsvarets ansvar når det skjer ulykker som i større eller mindre grad kan tilskrives forhold i Forsvaret, eller som Forsvaret legger opp til.
Johan Jørgen Holst

Les hele svaret fra Forsvarsdepartementet her:

– Mener Forsvarsdepartementet at ulykken er godt nok gransket? Har man fått det endelige svaret på hvorfor dette kunne skje?

– Vassdalen-ulykken var en av de verste ulykkene i Forsvarets historie. En tragisk ulykke som tok 16 unge liv og som satte dype spor, ikke minst hos de overlevende og de etterlatte. Når en ulykke skjer, er det alltid viktig å avdekke årsakene. Hvis ikke kan vi ikke lære av det som skjedde. Ulykken ble både etterforsket av politiet og gransket av en regjeringsoppnevnt granskningskommisjon. Regjeringen la 5. juni 1987 frem St. meld. nr. 68 om skredulykken. Forsvaret fikk kritikk på flere områder i denne meldingen, og erfaringene fra ulykken har gjort varige endringer på utøvelsen av lederskap og sikkerhetsarbeid. Forsvaret fikk etter dette et helt annet fokus på sikkerhet, og bedre utstyr og kompetanse knyttet til øvelser og operasjoner om vinteren, skriver pressevakt Marita Isaksen Wangberg.

Kan det bli aktuelt med en ny gransking?

– Vi sitter ikke med ny informasjon rundt ulykken, og forholder oss til de konklusjonene og erfaringene som ble trukket frem i stortingsmeldingen og de underliggende granskningene om ulykken den gang.

– Vil det være aktuelt med en offisiell beklagelse? Og hvis nei, hvorfor?

– Vassdalen-ulykken ble grundig behandlet i årene som fulgte, også i Stortinget. Viser til for eksempel det daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst sa i stortingsdebatten 29. februar 1988:

«Ulykken i Vassdalen skulle som sagt ikke skjedd. (…) Katastrofen ble et tragisk faktum etter svikt og feilvurderinger på en rekke nivåer. Ikke alle undervurderte skredfaren. Noen protesterte, men deres advarsler nådde ikke frem. (…) Men selv om årsakene til ulykken lå i et slikt mangfold av forskjellige – og i sammenheng forsterkende – omstendigheter, er det uomtvistelig at Forsvaret har det hele og fulle ansvaret for de mannskaper som til enhver tid er inne til tjeneste. (…) Det er selvsagt Forsvarets ansvar når det skjer ulykker som i større eller mindre grad kan tilskrives forhold i Forsvaret, eller som Forsvaret legger opp til.»

Som en faktaopplysning legger departementet til at:

– Staten erkjente erstatningsansvar for økonomisk tap i forbindelse med Vassdalenulykken, og utbetalte erstatning der slikt tap ble dokumentert. Det ble senest i 2018 utbetalt ytterligere erstatning til en av de overlevende. Stortinget besluttet å utbetale en billighetserstatning med kr 75.000 kroner til hver overlevende for ikke-økonomisk skade, skriver Wangberg.

– Hvorfor var det bare to av soldatene som fikk medalje for edel dåd? Vil det bli aktuelt å dele ut flere ved en senere anledning?

(Utdeling av Forsvarets medalje for edel medaljer utdeles av forsvarssjefen, derfor er det oberstløytnant Frank Sølvsberg i Forsvarsdepartementet som svarer her:)

– De to soldatene som ble dekorert med Forsvarets medalje for edel dåd 8. mai 2019, ble innstilt av medsoldatene i troppen som ble rammet av skredet.

Medaljemottakerne ble dekorert for sin ekstraordinære innsats. De var begge skadet etter snøskredet. På tross av dette gikk de, uavhengige av hverandre og med fare for eget liv, flere kilometer for å hente hjelp.

I ettertid er det kommet ytterligere en innstilling til om dekorering av personell fra Vassdalen. Denne saken vil bli behandlet på lik linje med andre dekorasjonssaker som kommer til Forsvaret, sier Sølvsberg og henviser til Forsvaret oversikt «Medaljer og utmerkelser».