Ekspert om rekordbruk av oljepenger: – Uheldig

– Skattelettelsene finansieres delvis med økt bruk av oljepenger, noe som kanskje er litt uheldig – gitt at vi trenger omstilling og gitt at man ikke er villig til å gjennomføre større kutt ellers i budsjettet, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han var ett av åtte medlemmer i det såkalte Scheel-utvalget, som i 2013 fikk i oppdrag av den rødgrønne regjeringen å vurdere endringer i selskapsskatten og skattesystemet for øvrig. Utvalget la frem sin rapport i desember i fjor.

• Les også: Dette betyr den nye skattereformen for deg

– Bagatellmessige personskattelettelser

I sitt forslag til skattereform legger regjeringen opp til å senke selskapsskatten fra 27 til 25 prosent neste år. Etter planen skal skatten reduseres ytterligere til 22 prosent innen 2018. Denne retningen er «positiv og riktig», mener Schelderup.

Men NHH-professoren påpeker at personskattelettelsene i budsjettet er «så små at de blir bagatellmessige».

– I hovedsak får de med lav og middels inntekt minst skattelettelse. Det er for glansbilder å regne, sier han.

• Les også: Disse fire må bli enige i kampen om milliardene

3,7 milliarder i minus

Også Sanaz Ormaz Ferdowsi, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, er delvis kritisk til regjeringens bruk av oljepenger.

Statsbudsjettet legger opp til en faktisk oljepengebruk på 207,8 milliarder kroner neste år, mens inntektene fra olje- og gassalg anslås til 204,1 milliarder. Dermed kan ikke staten overføre én eneste oljekrone fra statskassa til Oljefondet, etter at budsjettet er gjort opp. I stedet viser tallene en minus på 3,7 milliarder kroner.

– Økt oljepengebruk kan muligens få maskineriet i gang i en økonomi som opplever oppbremsning. Men her kunne regjeringen kanskje tilrettelagt et skattesystem for næringslivet som stimulerer til økte investeringer, sier Ferdowsi.

– Det er for eksempel uheldig at investorer tar midler ut av selskapet for å imøtekomme formuesskatten istedenfor å la pengene ligge i selskapet og skape vekstmuligheter, forklarer hun.

• Les også: 4 av 10 kroner går til jernbane - resten går til vei

Hadde forventet en mer omfattende reform

Ferdowsi hadde forventet en mer omfattende skattereform enn den som ble presentert i dag.

– Vi var bekymret for at pensumbøkene våre ville fremstå som helt utdatert etter denne reformen, men jeg konstaterer at vi fint kan ha de samme bøkene frem til ny planlagt revidering i 2017, sier hun.

– Det som ble lagt frem i dag innebærer ganske små endringer. Man har justert litt på skattesatsen og endret toppskattsystemet til et firetrinnssystem, samt gjort noen mindre korrigeringer her og der, sier Ferdowsi.

– Hvis regjeringen virkelig mente alvor med ønsket om omstilling, kunne de redusert selskapsskatten ytterligere med en gang, i stedet for en gradvis nedtrapping over flere år. De kunne gått bort fra systemet med samme skattesats for personer og selskaper på alminnelig inntekt. Sverige, Danmark og Finland har fortsatt lavere selskapsbeskatning enn Norge, fastslår hun.

• Les også: Disse sakene har Frp tapt kampen om