Statsbudsjettet for 2016 viser at statens totale inntekter forventes å bli 1241,8 milliarder kroner neste år.
Samtidig er de totale utgiftene beregnet til 1245,6 milliarder kroner.
Regjeringen legger opp til en faktisk oljepengebruk på 207,8 milliarder kroner neste år, mens inntektene fra salg av olje og gass anslås til 204,1 milliarder.
Dermed kan ikke staten føre over en eneste oljekrone fra statskassa til Oljefondet, etter at Statsbudsjettet er gjort opp. I stedet viser tallene en minus på 3,7 milliarder kroner.
- LES OGSÅ:
– Må dekkes inn av Oljefondets avkastning
– Det betyr at staten for første gang på veldig mange år ikke kan føre over friske penger fra statens inntekter i oljesektoren til Oljefondet. Underskuddet på statsbudsjettet må dekkes opp med deler av avkastningen fra Oljefondet, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1-gruppen til NRK.
Hun sier at siden man begynte å bygge opp oljefondet i 1996, er det i statsbudsjettet for neste år første gang man ikke kan føre over nye oljekroner fra statskassa og til fondet.
Dermed blir finansminister Siv Jensen den første finansministeren i historien som må ta av oljefondet siden AS Norge startet å bygge det.
Men pengene som må tas fra Oljefondet betyr ikke at fondet krymper. Ved utgangen av inneværende år er markedsverdien av Oljefondet anslått til 7025 milliarder kroner.
Ved utgangen av neste år regner Finansdepartementet med at Oljefondet har lagt på seg til 7449 milliarder kroner.
Også Aftenposten skriver at Siv Jensen vil bli den første finansministeren etter at Oljefondet ble etablert for nesten 20 år siden som bruker mer oljepenger på statsbudsjettet enn hun får strømmende inn fra borehullene.
- LES OGSÅ:
– Alle kan ikke få like mye i fremtiden
– Det som har vært vanlig til nå er at man har kunnet overføre hundretalls milliarder kroner til Oljefondet hvert år, og det har vokst veldig raskt. Nå ser vi at man ikke kan gjøre det lengre, og da vil vi se at Oljefondet flater ut etter hvert, sier Holvik.
– Har dette noen relevans for statens fremtidige pengebruk?
– Ja, det har det. Vi vet fra figurer både i dette og tidligere statsbudsjett at velferdsstaten ikke er bærekraftig på sikt. Vi må gjøre endringer som eksemplevis å jobbe mer, og må venne oss til at ikke alle kan forvente å få like mye, hvert år, avslutter Holvik.